A healthy and potentially sustainable Nordic diet in early life and aspects of child growth and development
I denne avhandlingen undersøkes det om et kostholdsmønster basert på Ny nordisk hverdagskost, også kjent som the New Nordic Diet (NND), kunne være gunstig for barnets vekst og utvikling helt fra livet i mors mage og utover, samtidig som å være sunt og potensielt bærekraftig.
Neha Agnihotri
Ph.d.-kandidat
Neha Agnihotri disputerer 23. august 2023 med ph.d.-avhandlingen A healthy and potentially sustainable Nordic diet in early life and aspects of child growth and development.
Agnihotri har fulgt ph.d.-programmet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Slik oppsummerer kandidaten selv avhandlingen
Det vi spiser har en direkte innvirkning på vår helse, miljøet og fremtiden. Gitt de globale helse- og miljøutfordringene vi i dag står ovenfor som følge av et usunt kosthold, har det blitt stadig mer forsket på konseptet Ny nordisk hverdagskost, også kjent som the New Nordic Diet (NND). Dette er et kostholdsmønster som ikke bare er sunt, men som også har et bærekraftig potensial i de nordiske landene ved å være basert på lokale råvarer som tradisjonelt har blitt brukt og som er tilgjengelige i denne regionen. Men, vi vet fortsatt lite om hvordan et slikt kostholdsmønster kan påvirke helsen helt fra livet i mors mage til utover i barndommen. Et næringsmessig adekvat og sunt kosthold hos mor og barn i denne tidlige fasen av livet påvirker ikke bare vekst og utvikling på det aktuelle tidspunktet, men det legger også grunnlaget for barnets fremtidige helse.
I denne avhandlingen ønsket vi derfor å undersøke om et kostholdsmønster basert på NND kunne være gunstig for barnets vekst og utvikling helt fra livet i mors mage og utover, samtidig som å være sunt og potensielt bærekraftig. Datamateriale fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ble brukt til å undersøke dette. I den første studien i prosjektet utviklet vi kostholdsskårer som var basert på en tidligere utviklet NND-skår for mors kosthold under graviditeten. Disse målte hvorvidt barna fulgte et kosthold basert på NND når barnets alder var 6 måneder (n=89 715), 18 måneder (n=76 432), 3 år (n=58 884) og 7 år (n=35 978). I den andre studien undersøkte vi om det var en sammenheng mellom NND-skåring og vektstatus ved åtte år i et utvalg på 14 989 individer. I den siste studien ønsket vi å utforske om det var en sammenheng mellom høy og lav skåring på NND-skårene med barnets utvikling opptil femårsalder (n=83 800). Logistiske og lineære regresjonsanalyser ble benyttet i studiene.
Hovedfunnene i denne avhandlingen viser at selv om barneskårene ikke ble utviklet identiske som mors skår, så fanger de allikevel opp kostholdskvalitet og sider ved en miljøvennlig kost til en viss grad. Vi fant ingen sammenheng med vektstatus ved åtte år, og i avhandlingen diskuteres kompleksiteten i forholdet mellom kosthold og vekt hos barn, samt andre metodiske utfordringer. Det viktigste funnet i prosjektet viste at det var en høyere sannsynlighet for tregere motorisk og språklig utvikling hos barnet om mor og barn skårte lavt på NND-skårene, sammenlignet med de som skårte høyt.
Derfor kan et kosthold basert på NND med matvarer som fullkorn, frukt og grønnsaker, rotfrukter, poteter, melk, havregrøt, fisk og vann, og det å bli ammet og spise hjemmelaget mat tidlig i livet være gunstig for barnets nåværende og fremtidige utvikling, samtidig som å være potensialt bærekraftig. Videre forskning på bærekraftige kosthold anbefales som en investering for sunne fremtidige generasjoner, og ikke minst for planetens helse.