Communication in elite team sports: An investigation of identity leadership, intrateam communication, and cohesion in team sports
Oppsummert bidrar resultatene fra denne avhandlingen til å øke forståelsen for noen av de underliggende mekanismene som er utbredt innenfor kommunikasjonsprosesser i elitelag i idrett.
Gaute Sørensen Schei
Ph.d.-kandidat
Gaute Sørensen Schei disputerer 30. oktober 2023 med ph.d.-avhandlingen: “Communication in elite team sports: An investigation of identity leadership, intrateam communication, and cohesion in team sports”.
Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen
Det overordnede målet med avhandlingen var å undersøke aspekter av kommunikasjon i elitelag i idrett. Det overordnede målet er belyst gjennom tre forskjellige forskningsspørsmål, som inkluderer tre ulike forskningsartikler: PI) relasjonen mellom identitetsledelse, intrateam kommunikasjon, og oppgavekohesjon i elitelag i idrett, PII) forstå og måle humor kommunikasjon i lagidrett, og PIII) kommunikasjonsprosesser i og mellom lag, før og underveis en kollektiv kollaps i en fotballkamp.
Den første studien identifiserte en positiv relasjon mellom identitetsledelse og oppgavekohesjon, mediert av intrateam kommunikasjon-dimensjonen aksept. Intrateam kommunikasjon-dimensjonen særpreg medierte ikke relasjonen mellom identitetsledelse og oppgavekohesjon. Samlet sett gir funnene fra artikkel 1 støtte for de teoretisk forankrete prestasjonsrelaterte fordelene ved identitetsledelse i elitelagsidrett.
I den andre studien støttet resultatene en tre faktor struktur for humorklima i lagidretter som inkluderte positiv humor (f.eks., finner spillere på humoristiske påfunn), negativ humor inn-gruppe (f.eks., bruker spillere og trenere negativ humor om hverandre for å være morsom), og negativ humor ut-gruppe (f.eks., bruker spillere fiendtlig humor om personer utenfor laget). Videre viste korrelasjonsanalyser at positiv humor hadde en positiv relasjon til sosial gruppe integrasjon, og en negativ relasjon til sosial konflikt. I tillegg viste resultatene at negativ humor inn-gruppe og ut-gruppe hadde en positiv sammenheng med sosial konflikt.
Den tredje studien viste at den første scoringen til IK Start skapte et positivt momentum i IK Start som inkluderte positive kognitive, emosjonelle, og atferdsmessige reaksjoner. Deltakerne fra IK Start oppfattet at denne scoringen var en kritisk hendelse for Lillestrøm, som startet et negativt momentum i Lillestrøm, som omfattet blant annet kontraproduktive emosjonelle og atferdsmessige utfall. De to neste scoringene til IK Start forsterket den negative atferden og kontraproduktive kommunikasjonen i Lillestrøm, og dermed påvirket koordineringen i spillet. Resultatene fra artikkel 3 fremhever at intrateam smitte av negative (LSK) og positive (IK Start) emosjoner var utbredt underveis i kampen etter 4–1 reduseringen til IK Start. I tillegg indikerer funnene fra artikkel 3 at det oppsto interteam smitte, hvor IK Start spillere observerte endring av atferd og negativ kommunikasjon innad i Lillestrøm, noe som førte til en økt tro og forsterket energi innad i IK Start om at de kunne vinne kvalifiseringskampen.
I avhandlingen diskuteres disse funnene opp mot kommunikasjon i team prosesser og kampspesifikk kommunikasjon. Oppsummert bidrar resultatene fra denne avhandlingen til å øke forståelsen for noen av de underliggende mekanismene som er utbredt innenfor kommunikasjonsprosesser i elitelag i idrett.