Det norske gjendiktingsbegrepet, 1872 - 2012
Før 1900 ble ordet «*gjendikting» brukt på det transnasjonale dansk-norske litterære feltet og kunne betegne både interlingvale, intralingvale og intersemiotiske kunstneriske prosesser som innebar forandring. Med innføringa av den kulturfondsfinansierte innkjøpsordninga for litteratur i 1965 ble gjendiktingsbegrepet i større grad assosiert med en interlingval form for oversettelse av lyrikk.
Erlend Wichne
Ph.D:-kandidat
Erlend Wichne disputerer 18. august 2023 med ph.d.-avhandlingen "Det norske gjendiktingsbegrepet, 1872 – 2012".
Wichne har fulgt ph.d.-programmet i humaniora og pedagogikk, med spesialisering i språkvitenskap.
Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen:
Problemstillinga for denne avhandlinga er: Hvordan har gjendiktingsbegrepet og dets posisjon utvikla seg i Norge? Jeg formulerer tre forskningsspørsmål, som leder meg i undersøkelsen av dette: 1) Hvordan brukes ordet «*gjendikting» i allment tilgjengelige publikasjoner i Norge? 2) Hva har vært det norske gjendiktingsbegrepets posisjon? 3) Hvilken posisjon har gjendiktere inntatt overfor gjendiktingsbegrepet?
Prosjektets teoretiske rammeverk bygger på begrepet om antatt oversettelse (Halverson, 2008; Toury, 1995/2012a) og nøkkelbegreper fra Pierre Bourdieus verk, særlig Les règles de l’art. Genèse et structure du champ littéraire (Bourdieu, 1992/1998). Begrepene blir operasjonalisert på en måte som legger til rette for innsamling av både kvantitative og kvalitative data, noe som gjør at prosjektets forskningsdesign er blanda metoder.
Jeg samler kvantitativ informasjon om 4 082 forekomster av ordet «*gjendikting» fra 1 180 publikasjoner i Nasjonalbibliotekets digitaliserte boksamling for å kunne analysere utviklinger i bruken av ordet i perioden 1872‒2012. For å utdype funnene fra de kvantitative analysene samler jeg også inn kvalitative data (publikasjoner, arkivmateriale og intervjudata), noe som også gjør at jeg kan besvare prosjektets tredje forskningsspørsmål.
Gjendiktingsbegrepet og dets posisjon i Norge har forandra seg mellom 1872 og 2012. Før 1900 ble ordet «*gjendikting» brukt på det transnasjonale dansk-norske litterære feltet og kunne betegne både interlingvale, intralingvale og intersemiotiske kunstneriske prosesser som innebar forandring. Med innføringa av den kulturfondsfinansierte innkjøpsordninga for litteratur i 1965 ble gjendiktingsbegrepet i større grad assosiert med en interlingval form for oversettelse av lyrikk. Institusjonaliseringa av begrepet førte tilsynelatende til en konvensjonalisering i bruken av ordet «*gjendikting» i bøker. Mot slutten av perioden framstår distinksjonen mellom gjendikting og oversettelse som lite relevant for en informant for prosjektet, som er en betydningsfull gjendikter på det litterære feltet i Norge.
Denne avhandlinga er et viktig bidrag til anvendelsen av Bourdieus teoretiske begreper i sosiologisk forskning på oversettelse. Prosjektet er unikt i hvordan kvantitative og kvalitative data har blitt samla inn og analysert. Prosjektet er også et viktig empirisk bidrag til oversettelsesvitenskapen. Det kaster lys over en kontekst som ikke har blitt utforska i stor grad tidligere.