Ellen Einans fiktive verden i dikt

Eva Pitronova disputerer 14. april med avhandlingen «Jeg skaper meg en ny klode». Fiktive verdener og Ellen Einans lyrikk. Hun har fulgt ph.d.-prorgrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i litteratur.

Slik oppsummerer Eva Pitronova selv avhandlingen:

Lyrikk som sjanger forbindes oftest med lyden, melodien og rytmen. Denne avhandlingen tar derimot sikte på å undersøke den fiktive dimensjonen av lyrisk diktning ved både en teoretisk drøftelse av lyrikkens fiktive verdener i teoridelen, og en fiksjonsforankret lesning av den norske lyrikeren Ellen Einan i analysedelen.

Fiktiv verden som begrep

Utgangspunktet for min tilnærming til teksten er forståelse av fiktive verdener i lyrikken. Dette begrepet kommer opprinnelig fra modallogikk hvor det snakkes om «mulige verdener» som alternative verdensmodeller brukt til ulike hypotetiske formål. I litteraturvitenskapen identifiserer vi en spesiell type mulige verdener, altså fiktive verdener, som er oppdiktede verdenskonstruksjoner skapt av og i teksten. De viser seg ikke som logiske modeller, men som spesifikke strukturer som teksten utvikles innenfor.

Den fiksjonskonstruerende lyrikken

Lyrikken er tradisjonelt beskrevet som lite fiktiv og narrativ, og drøfting av dens fiksjonalitet kan bli oppfattet som nesten radikal. Det finnes imidlertid en del forskning som retter søkelyset mot lyrikkens fiktive og narrative dimensjon, og jeg bygger mine argumenter på denne forskningen. Gjennom påpeking av underliggende narrative linjer og fokusering av det lyriske jeg som den fiktive verdenens sentrum etablerer jeg et teoretisk grunnlag for min videre analyse.

Ellen Einans forglemte forfatterskap

Ellen Einan (1931-2013) er en ganske lite omtalt dikter fra Nord-Norge som hadde en fabelaktig karriere utover 1980- og 90-tallet. Til sammen har hun publisert 14 diktsamlingen og skrevet hundrevis av dikt ved hjelp av automatskriving. Einans diktning er preget av hyppig bruk av nyskapninger, forunderlige motsigelser og repeterende henvisninger til mytiske ritualer. På grunn av alt dette har hun blitt oppfattet som en uforlignelig lyriker, men forfatterskapet hennes har samtidig blitt beskrevet som vanskelig tolkbart og uforståelig.

I avhandlingens analysedel undersøker jeg Einans gjentagende bruk av motiver og visse narrative strukturer. Disse vises best når alle diktene slås sammen til et større narrativ med én samlet fiktiv verden. Min lesemåte knytter an til en tidligere tradisjon i resepsjonen av Einan som nettopp preges av fokuset på det oppsiktsvekkende diktuniverset hun former. Det finnes imidlertid ingen større forfatterskapsstudie viet til Einans livsverk, og denne avhandlingen er også den første som tar i betrakting forfatterens etterlatte arkiv. Einan var også en dyktig tegner og etterlot seg en stor samling av diktmanuskripter med originale tegninger. I denne monografien introduserer jeg dermed en tidligere ukjent del av hennes diktning, utforsker diktenes visuelle dimensjon og presenterer forfatterskapets kompleksitet på en helt ny måte.

Å forstå det ubegripelige

Ved å tenke nytt om lyrikken, fremme de sidene som konvensjonelt er bagatellisert, kan vi bringe inn ny kunnskap om visse forfatterskap som virker vanskelig begripelige på andre måter. I Einans tilfelle har belysningen av diktenes fiktive potensiale ført til en mer kompleks  tolkning som ikke ser bort fra det gåtefulle og uforklarlige, men prøver å tolke alt dette i sammenheng med diktenes egen verden og dens regler.