Flerspråklig Språkproduksjon og hvordan det Påvirkes av Språkstruktur, Språkprofil, og Kognitiv Belastning
Denne avhandlingen tar for seg flerspråklig taleproduksjon og setningsplanlegging samt hvorvidt slik planlegging påvirkes av de kognitive kravene knyttet til å bytte mellom språk i flytende tale. Avhandlingen tar også for seg hvorvidt likheter i setningsstruktur mellom språk kan påvirke slik planlegging.
Mikael André Albrecht
Ph.d.-kandidat
Mikael André Albrecht disputerer med ph.d.-avhandlingen Flerspråklig Språkproduksjon og hvordan det Påvirkes av Språkstruktur, Språkprofil, og Kognitiv Belastning 13. desember 2023.
Kandidatens oppsummering av avhandlingen:
Når man produserer setninger er dette avhengig av flere prosesser som pålegger en betydelige kognitive krav i form av belastning. Taleproduksjon innebærer å oversette abstrakte semantiske enheter til flytende tale. Dette må skje raskt for at man skal kunne holde en flytende samtale uten lengre pauser mellom setninger. Når en snakker, planlegger man derfor generelt ikke hele setninger frem til de er klare for artikulasjon før man begynner å snakke. I stedet planlegges en del av setningen svært grundig pre-verbalt mens resten av setningen planlegges bit-etter-bit etter at en har begynt å snakke. Dette kalles incremental planning på Engelsk mens den delen av setningen som planlegges før man begynner å snakke kalles for et planning scope (Kempen & Hoenkamp, 1987; Levelt, 1989). Tidligere forskning har vist at en setnings første frase spiller en viktig rolle i å definere omfanget på denne planleggingsenheten (f.eks. Allum & Wheeldon, 2007, 2009; Martin et al., 2014; Smith & Wheeldon, 1999,2004; Zhao et al., 2014). Bevis for dette kommer fra studier hvor deltakere er raskere til å begynne å snakke når den første frasen i en setning er enkel (som i 1a) enn når den første frasen er kompleks (som i 1b, f.eks. Allum & Wheeldon, 2007, 2009; Martin et al., 2014). Denne asymmetrien kan forklares ved at deltakere må planlegge mer informasjon i setninger som 1b da den første frasen er lengre.
1a) [The cat] goes above the house.
1b) [The cat and the house] go up.
Taleproduksjon er vanskeligere hvis man er flerspråklig. Dette er fordi flerspråklige må holde kontroll på hvilket språk de ønsker å snakke på. Tidligere forskning har vist at flerspråklig taleproduksjon er uselektiv. Dette vil si at flerspråklige ikke kan slå av språkene sine selv om de ikke trengs i en gitt kontekst. Ved andre ord så holdes alle språkene man kan aktive samtidig og dette kan føre til konkurranse mellom dem (f.eks. Costa, 2005; Costa et al., 2000, Guo et al., 2011, Kroll & Stewart, 1994). Til tross for dette så er flerspråklige flinke til å utøve kontroll over språkene sine da feil hvor man snakker på galt språk er sjeldne (Gollan et al., 2011). I de fleste tilfeller antar teorier om flerspråklig taleproduksjon at slik kontroll utøves via inhibisjon som reduserer innflytelsen til språk som ikke trengs i en gitt situasjon som så minker konkurransepotensialet mellom språkene (f.eks. Green, 1998).
Denne avhandlingen tar for seg flerspråklig taleproduksjon og setningsplanlegging samt hvorvidt slik planlegging påvirkes av de kognitive kravene knyttet til å bytte mellom språk i flytende tale. Avhandlingen tar også for seg hvorvidt likheter i setningsstruktur mellom språk kan påvirke slik planlegging. 64 Norsk-Engelsk flerspråklige deltakere beskrev scener som hver bestod av to bilder som beveget på seg på en skjerm. Måten disse bildene beveget seg på i forhold til hverandre ble brukt til å enten gi en setning som begynte med en enkel frase (som i 1a) eller en setning som begynte med en kompleks frase (som i 1b). For å se på effekten av strukturelle likheter mellom språk ble bestemt- og ubestemt form brukt på substantivene da bestemt form (f.eks. «katten» – «the cat») er mindre lik mellom Norsk og Engelsk enn ubestemt form (f.eks. «en katt» - «a cat»). Deltakere ble også bedt om å bytte mellom språkene sine gjennom hele eksperimentet og til slutt ble både subjektive og objektive data om hver deltakers språkbruk og profil innhentet og analysert gjennom et spørreskjema (LEAP-Q, Marian et al., 2007) og flere språktester.
Reaksjonstider (hvor fort begynte deltakerne å snakke?) og øyefikseringer ble registrert for hver deltaker. Resultatene viste lengre fikseringer til substantiv nummer to («house» i eksempelsetningene over) når den første frasen i en setning var kompleks sammenliknet med når den var enkel. Dette tyder igjen på at den første frasen spiller en viktig rolle i å bestemme hvor mye man planlegger pre-verbalt og dette var også tilfellet for reaksjonstidene. Resultatene viste også at når deltakere måtte bytte mellom språkene sine så førte dette til et at mindre informasjon ble planlagt pre-verbalt. Resultatene viste dog at dette kan være en reduksjon i mer detaljert planlegging på ord-nivå mens den strukturelle planleggingen forble frasal. Setningsstruktur påvirket produksjon uavhengig av språkskifte og resultatene tyder på at dette ikke kan begrunnes med kognitiv belastning. Oppsummert viser resultatene at flerspråklige foretrekker en frasal pre-verbal planleggingsenhet, men at økt kognitiv belastning i form av tvunget språkskifte kan redusere hvor mye informasjon man planlegger på ord-nivå. Dette vil si at frase-effekten på strukturell planlegging er robust selv når kognitiv belastning økes.