Force velocity profiling for athletes: Performance assessment and individualized training prescriptions

Kolbjørn Andreas Lindberg disputerer med ph.d.-avhandlingen Force velocity profiling for athletes: Performance assessment and individualized training prescriptions.

Les mer om disputas og prøveforelesning her.

Kandidatens sammendrag av avhandlingen:

Konseptet med kraft-hastighets (FV) profilering stammer fra den inverse relasjonen mellom kraft og hastighet i skjelettmuskulaturen. Med teknologiske fremskritt har enheter som måler disse variablene blitt mer tilgjengelige. Dette har da resultert i at FV-profilering blir et stadig mer populært verktøy blant idrettsutøvere, trenere og forskere for mål av prestasjon og skredder sying av individuelle treningsprogrammer.

Denne doktorgradsavhandlingen går inn i bruken av FV-profilering, med fokus på tre spesifikke mål:

Studie I hadde som mål å vurdere påliteligheten og overensstemmelsen av vanlig brukte måleutstyr for å evaluere kraft-hastighets profiler i godt trente og eliteidrettsutøvere. Studie II undersøkte effektiviteten av en individualisert treningsmetode basert på FV-profilering på hopp-prestasjon i godt trente idrettsutøvere. Til slutt, hadde Studie III som mål å undersøke om det er en placeboeffekt når deltakere blir fortalt at de får "optimal trening" sammenlignet med "kontroll trening".

Gjennom de tre studiene ble 216 deltakere inkludert. Den første studien testet 100 idrettsutøvere, som spenner fra verdensklasse olympiske medaljevinnere til lokale klubb spillere, ved hjelp av varierte måleverktøy under knebøyhopp, svikt-hopp, og en leggpressmaskin. I den andre studien gjennomgikk 46 lagidrett utøvere et 10-ukers treningsregime tilpasset deres FV-profil. Den tredje studien omfattet 70 idrettsutøvere over en lignende 10-ukers treningsperiode. Imidlertid trodde en seksjon at de fikk et optimalisert treningsregime basert på deres FV-profil.

Resultater:

• Studie I: Påliteligheten av FV-profilen kan påvirkes av forskjellige faktorer, inkludert biologiske, tekniske og metodologiske variasjoner. Selv om FV-profiler viste høy linearitet, var det inkonsekvens i påliteligheten av helningen av FV-profilen over vertikale hoppetester.
• Studie II: Dataene viste at det ikke var en betydelig prestasjonsforskjell mellom gruppene, uavhengig av den FV-profilbaserte treningsretningen de ble tildelt.
• Studie III: Idrettsutøvere som trodde de var på en optimalisert treningsplan basert på deres FV-profil opplevde større forbedringer, spesielt i knebøy styrke, sammenlignet med kontrollgruppen.

Påliteligheten til FV-profiler kan påvirkes av biologiske, tekniske og metodologiske faktorer. Selv om metoden kan tilby verdifull innsikt, indikerer denne forskningen at trening utelukkende i tråd med en "optimal" FV-profil kanskje ikke alltid forbedrer idrettsprestasjon. I tillegg fremhever den påviste placeboeffekten i treningsresultatene idrettstreningens psykologiske dimensjoner. Det understreker nødvendigheten av en helhetlig vurdering og integrering av placebo-kontrollerte metoder i fremtidige forskningsstudier.