Ikke-religiøse er sammensatt av mange sosiale kategorier

Sivert Skålvoll Urstad  forsvarer sin doktorgradsavhandling «Ikke religiøse i Norge. Sosiologiske analyser av individer uten religion» mandag 4. juni 2018. I avhandlingen ser han på sosiale drivkrefter for den sterke veksten i mennesker uten tro eller tilhørighet til religiøse grupper eller livssynssamfunn.

Gjennom kvantitative survey-undersøkelser og kvalitative intervjuer viser han at unge mennesker med høyere utdanning står for en stor del av den sterke veksten i andelen sekulære i befolkningen. I løpet av et par ti-år har de ikke-religiøse vokst fra 5 til 17 prosent av befolkningen.

Det er forskjell på hvordan kvinner og menn utøver sin ikke-religiøsitet, men ikke kjønnsforskjell i andelen ikke-religiøse i befolkningen. Sosiale konvensjoner, forventninger og tradisjon fører til at noen ikke-religiøse velger å markere religiøse riter som begravelser og dåp, men også her foregår det en sekularisering av markeringene.

Sivert Skålvoll Urstad har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Uten religion i Norge

Et av de mest markante utviklingstrekkene i norsk religiøsitet, er at det vært en sterk nedgang i religiøse trosforestillinger og religiøs praksis de siste tiår. Uansett om man ser på tradisjonelle religioner eller nyere, mer individualiserte former for religion, er det å ikke ha noen form for religion eller religiøs tro blitt mer vanlig.

Spørsmålene som melder seg når det har vært en slik endringsprosess er: Hvem er det som ikke har noen religion i Norge, og hvilke sosiale mekanismer er det som kan være med på å forklare en slik tendens?

Gjennom en artikkelbasert doktorgradsavhandling bestående av tre artikler, har jeg forsøkt å gi svar på disse spørsmålene.

Kraftig vekst i ikke-medlemmer

I den første artikkelen, The religiously unaffiliated in Norway, publisert i Nordic Journal for the Scientific study of religion, analyseres surveyundersøkelser av dem som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn i Norge.

Fra begynnelsen av 1990-tallet frem til i dag har denne kategorien økt fra under fem prosent til nå nærmere 17 prosent av befolkningen. Dette er en substansiell endring på så kort tid.

Det som også gjør det interessant å undersøke denne kategorien, er at det finnes et veletablert sekulært alternativ i Norge: Human-Etisk Forbund (HEF).

Yngre med høyere utdanning

Analysene gir noen interessante resultater. De som står utenfor tros- og livssynssamfunn i Norge er ofte yngre individer med høyere utdanning. Dette tyder på en generasjonsendring når det kommer til medlemskap.

Overraskende nok er det ikke noen kjønnsforskjeller blant dem som står utenfor tros- og livssynssamfunn i Norge. Dette er i sterk kontrast til internasjonale studier der det oftest er menn som står utenfor tros- og livssynssamfunn.

Analysene viser også at de flere av dem som står utenfor tros- og livssynssamfunn aldri har vært medlemmer i utgangspunktet; og de aller færreste har en religiøs tro. Dette kan indikere at sekulær sosialisering i tillegg til en generell sekulariseringstendens spiller inn.

Likevel, de som ikke er medlemmer av et tros- eller livssynssamfunn er en sammensatt gruppe, både med hensyn til tro og sosiale kjennetegn.

Kjønnsforskjeller tross sekulær oppvekst

I den andre artikkelen Tro og tilhørighet: Tilnærminger til religion blant sekulære unge voksne, publisert i antologien Ung Religion (Ida Marie Høeg red.), analyseres også surveydata for å se hvordan de sekulære unge voksne skiller seg fra de troende, samt hvordan de forholder seg til religion.

Resultatene viser at de sekulære unge voksne er dominert av menn, individer med høyere utdanning og at de er uetablerte. Dette kan tas til inntekt for en generasjonsendring, samt at «sekulær sosialisering» kan være med på å forklare noe av utfallet.

Et annet interessant funn er konsekvensene av en sekulær oppvekst er ulike for menn og kvinner. Av personer som kommer fra hjem der religion ikke har vært viktig, er det flere kvinner enn menn som har en personlig form for tro.

Markerer religiøse tradisjoner

I tillegg peker jeg på at tross de sekulære ikke har noen religion, er det flere av dem som fastholder et ønske om å markere religiøse overgangsriter. I denne artikkelen diskuterer jeg betydningen av tradisjon og hvordan religiøse tradisjoner kan «sekulariseres».

I den tredje artikkelen viser jeg resultater og analyser fra en kvalitativ intervjuundersøkelse av 21 ikke-troende i Norge. Her viser jeg hvordan ikke-troende forholder seg til religion.

Er det slik at de ikke-troende ikke har noen kontakt med religion eller motsier seg alt som har med religion å gjøre? Nei, det er flere ulike måter som ikke-troende forholder seg til religion på: De kan være negative, nøytrale eller vise stor interesse for religion.

Videre presenteres det to hovedgrunner for at ikke-troende fremdeles ønsker religiøse markeringer av dåp, begravelse og gravferd.

Den første omhandler sosiale konvensjoner, at man benytter seg av religiøse markeringer på grunn av ønsket fra ens familie eller partner.

Den andre viser hvordan ikke-troende avleirer religion fra de religiøse ritualene. På den måten blir tradisjonsaspektet viktig, at det knyttet bånd til familie og venner; ikke at seremonien tar sted i et religiøst bygg igjennom et religiøst ritual.

Ikke-religiøse er en sammensatt gruppe

Samlet viser avhandlingen at ikke-religiøse er en sammensatt kategori som må sees i forlengelse av en pågående sekulariseringsprosess.

Særlig kan det pekes på at sosialisering og betydningen av venner, utdanning, kjønn og betydningen av tradisjoner, er viktige elementer til å forstå de sosiale prosessene som spiller inn i denne prosessen.

Disputasfakta:

Kandidaten: Sivert Skålvoll Urstad (1981) Master i sosiologi ved Universitetet i Oslo 2010, med masteroppgaven: «Troens tall. En sekundær analyse av The international social survey sine religionsundersøkelser i Norge». Han arbeider som universitetslektor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1-001, Campus Kristiansand - mandag 4. juni 2018.

Disputasen blir ledet av dekan Sunniva Whittaker

Prøveforelesning kl 10:00

Disputas kl 12:00

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Human-Etisk Forbund som del av “ikke-religion” i Norge»

Tittel på avhandling: «Ikke religiøse i Norge. Sosiologiske analyser av individer uten religion»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: PhD, docent Kati Tervo-Niemelä, Universitetet i Helsinki

Annenopponent: Professor emeritus Peter Gundelach, Københavns universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Elisabet Haakedal, Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Pål Repstad, UiA (hovedveileder) og professor Torkild Hovde Lyngstad, UiO (bi-veileder)