Kroppslige modernismer: Menneskekroppen skaper mening og fortellinger

Disputasen foregår både på campus og digitalt. Se nederst på siden hvordan publikum kan overvære disputasen digitalt (online).

Ingrid Galtung fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Corporeal Modernisms The Living Body in Early Twentieth-Century Anglo-American Narrative» onsdag 6. april 2022.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA, med spesialisering i litteraturvitenskap.

Slik oppsummerer Ingrid Galtung selv avhandlingen:

Kroppslige modernismer: Menneskekroppen skaper mening og fortellinger

Menneskekroppen er en viktig del av de aller fleste fortellingene vi har i litteraturen. Dette gjør den til et godt egnet utgangspunkt for å utforske endringer, sammenhenger og spenninger innad i og mellom ulike tekster.

I denne avhandlingen er det mer spesifikt fire tekster fra modernismen i angloamerikansk litteratur som utforskes med nettopp kroppen som samlende fokus.

Endringer i synet på menneskekroppen

I løpet av den modernistiske epoken endret synet på kroppen seg i den vestlige kulturen.

Det startet på slutten av 1800-tallet da antikkens gresk-romerske kroppsideal, med styrke, bevegelighet og skjønnhet i sentrum, ble sett på som «naturlig» og opprinnelig.

Noen tiår senere gjorde de enorme fysiske skadene fra 1. verdenskrig at den levende kroppen nå ble en arena for rekonstruksjon og forbedring; den rekonstruerte kroppen ble et bilde på en gjenopprettelse av sammenheng og helhet. Kirurgi, proteseteknologi og fysisk rehabilitering kunne gjenopprette kroppslig symmetri hos veteraner, mens trening, dans, kosmetikk og mote gjorde flere og flere i stand til å forbedre sine egne kropper.

Dette økte kulturelle søkelyset på kropp gjenspeiles i stor grad i litteraturen fra denne perioden, noe avhandlingen forsøker å vise.

Fire modernistiske tekster   

I avhandlingen vies fire tekster hvert sitt kapittel:

• Gertrude Steins «Orta, Or One Dancing» (1912)
• H.D.s Hermione (1981 [1926-27])
• Mina Loys Insel (1991 [1940-tallet]), og
• Jean Rhys’ Good Morning, Midnight (1939)

Tekstene er vidt forskjellige i form og stil, men alle hører inn under modernismen, og alle leses med blikket rettet på menneskekroppen.

Første kapittel tar for seg Steins portrett av danseren Isadora Duncan og har hovedvekten på den verbale fremstillingen av kroppslig bevegelse og forholdet mellom litteratur og moderne dans.

Kapittel 2 ser nærmere på H.D.s fascinasjon for den antikke kroppen, og undersøker særlig hvordan balansen mellom styrke og fleksibilitet fungerer som inspirasjonskilde for hennes radikale tanker om litteratur.

Det tredje kapitlet utforsker hvordan Loy bruker den avvikende, syke kroppen som utgangspunkt for kritisk analyse av surrealismens grensesprengende estetikk.

Kapittel 4 setter søkelyset på den motebevisste kroppen, og utforsker hvordan skjønnhetsindustriens avtrykk påvirker ulike fortellernivå hos Rhys.

De fire tekstene er alle underskattet, og ved å vise fram deres særegne litterære former og stiler bidrar avhandlingen til å utvide forståelser av modernismen.

En mer helhetlig og håndgripelig forståelse

Gjennom å følge den moderne menneskekroppen i endring, både innad i, og på tvers av verker, søker avhandlingen også å komme fram til en mer helhetlig forståelse av modernismen som litterær strømning.

Dette står i kontrast til en forskningstradisjon som heller har hatt en tendens til å analysere fragmenter av modernismen. Ved å vise det håndgripelige i modernismen gjennom den fysiske kroppen, ønsker avhandlingen å danne en motvekt til typiske framstillinger av perioden som kompleks og uhåndgripelig.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Det er en forutsetning at opponenten har lest avhandlingen. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Hans Hodne på e-post hans.hodne@uia.no