Norsk-Engelsk tospråklig ordproduksjon og individuelle forskjeller i tospråklig profil og artikulasjon
Jeg har undersøkt hvordan individuelle forskjeller i tospråklig profil (språklig bakgrunn, språkferdigheter og språkeksponering) og artikulasjon påvirker tospråklig ordproduksjon.
Malin Toften Mangersnes
Ph.d.-kandidat
Malin Toften Mangersnes disputerer med ph.d.-avhandlingen Norsk-Engelsk tospråklig ordproduksjon og individuelle forskjeller i tospråklig profil og artikulasjon 8. desember 2023.
Kandidatens sammendrag av avhandlingen:
Når tospråklige snakker, eller produserer ord, er begge språkene aktive til en viss grad. Dette tilsier at mekanismer for språkkontroll er nødvendige for å sikre at riktig ord blir sagt på riktig språk. Disse kontrollmekanismene kan undersøkes i eksperimenter hvor deltakerne veksler mellom språk. Tidligere studier har vist at generelle språkferdigheter påvirker hvor raskt og nøyaktig tospråklige produserer ord (f.eks., Costa & Santesteban, 2004). Dette påvirkes også, stort sett i positiv forstand, av at ord har lik form og betydning i første- og andrespråket, som ordet hammer på norsk og engelsk (f.eks., Costa et al., 2000; Hoshino & Kroll, 2008). Effekten av ord som er like i form og betydning på tvers av språk (heretter kognater) skyldes delvis fonologisk likhet mellom språkene. Graden av fonologisk likhet kan variere og derfor fokuserer denne avhandlingen spesielt på individuelle forskjeller relatert til fonologi og uttale.
Jeg har undersøkt hvordan individuelle forskjeller i tospråklig profil (språklig bakgrunn, språkferdigheter og språkeksponering) og artikulasjon påvirker tospråklig ordproduksjon. Deltakerne var norske unge voksne (18-35 år) som snakker engelsk. I to eksperimenter fikk deltakerne se bilder av ulike objekter og ble bedt om å navngi objektene så raskt og riktig som mulig. Dette gjorde de først i en ettspråklig kontekst, hvor bilder ble navngitt på norsk og engelsk hver for seg, og deretter i en vekslingskontekst hvor de vekslet mellom språkene. I eksperimentet med språkveksling var det like tidkrevende å bytte fra norsk til engelsk som fra engelsk til norsk (symmetric switch costs). I den ettspråklige konteksten var reaksjonstidene raskere på norsk, mens reaksjonstidene var raskere på engelsk i eksperimentet med språkveksling (reversed dominance). Resultatene fra eksperimentet med språkveksling støtter dermed tidligere funn av en kontrollmekanisme som påvirker førstespråket. Tidligere rapporterte effekter av ordtype (kognater eller ikke-kognater), svarspråk (første- eller andrespråk) og språkveksling ble også reprodusert med en ny gruppe tospråklige deltakere.
Individuelle forskjeller ble undersøkt ved hjelp av flere metoder. Fire ulike tester målte språkferdigheter og fonologisk prosessering i hvert språk. Deltakerne fylte ut en versjon av et spørreskjema om tospråklig profil (Marian et al., 2007), utvidet med spørsmål om uttale, fonologi og veksling mellom språk. I en faktoranalyse av svarene på spørreskjemaet ble variabler forbundet med fonologi og uttale plassert i samme faktor, noe som tyder på at de nye spørsmålene bidrar til beskrivelsen av tospråklige profiler. I analysen av ordproduksjon ble to faktorer fra spørreskjemaet brukt som mål på individuelle forskjeller, den ene forbundet med engelsk-uttale og den andre med generelle engelsk-ferdigheter. Det var ingen signifikante effekter av generelle engelsk-ferdigheter. Høyere verdier av faktoren forbundet med engelsk-uttale var assosiert med raskere ordproduksjon i ettspråklig kontekst, mens det kun var marginale effekter av faktorene i eksperimentet med språkveksling. To mål på individuelle forskjeller i artikulasjon ble regnet ut for to par norske og engelske vokaler. Det var begrensede effekter av individuelle forskjeller i artikulasjon på ordproduksjon. I ettspråklig kontekst var raskere ordproduksjon assosiert med større forskjeller i uttale mellom norske og engelske vokaler.
Disse funnene bekrefter den positive effekten av kognater i ordproduksjon generelt, men tyder ikke på at effekten påvirkes av individuelle forskjeller slik de er målt i denne avhandlingen. Resultatene tyder også på at individuelle forskjeller relatert til fonologi og uttale i noen grad påvirker ordproduksjon, men for tydeligere svar må metodene videreutvikles. Dette prosjektet legger grunnlaget for videre undersøkelser av hvordan individuelle forskjeller i tospråklig profil, spesielt når det gjelder fonologi og artikulasjon, påvirker tospråklig ordproduksjon.