Gå til hovedinnhold

Du er nå på UiAs gamle nettsider. Informasjonen du finner her kan være utdatert.

Her finner du våre nye nettsider

0
Hopp til hovedinnhold

Den rampete stemmen har stilnet

Musikk-Norge våknet opp til en tung beskjed i dag. Ole Paus sovnet stille inn på Drammen sykehus natt til i dag tirsdag 12. desember 2023, bare to måneder før han ville fylt 77 år.

Bilde av Ole Paus
Ole Paus på besøk hos vokalstudentene ved UiA. Her er han gjestelærer ved låtskriver- og artiststudiet ved universitetet. Foto: Hilde Norbakken

Minneordet ble først publisert i Krs-avisen 12. desember 2023

Med en karriere som strakte seg over 50 år, etterlater han et uerstattelig tomrom. Norge har mistet en av sine fremste låtskrivere og rockpoeter, en bohemsk kunstner som har preget landets musikkscene gjennom generasjoner.

Fra albumdebuten "Der ute - der inne" i 1970 har Ole Paus satt sitt preg på norsk visekunst og underholdningsliv.

Med utallige plater, bøker, revyer, samt kirkemusikk og korverk i samarbeid med sønnen Marcus Paus, har han skapt en arv som vil vare i generasjoner.

En sang, "Mitt lille land," fant en spesiell betydning i sorgens tid etter terrorangrepet i 2011, og ble et lyspunkt av trøst og håp.

Ole Paus var en produktiv tekstforfatter og hardtslående satiriker. Han kombinerte genialitet som tekstforfatter med en unik stil og utmerket gitarspill.

Inspirert av artister som John Renbourn, Paul Simon og Olle Adolphson, ble Ole oppdaget av den etablerte Alf Cranner, som ordnet platekontrakt og introduserte ham for Alf Prøysen.

Gjennom samboerskap med Henny Moan ble han en del av et intellektuelt miljø med personligheter som André Bjerke, Jens Bjørneboe og Harald Sverdrup.

Paus beveget seg bort fra visesangerstereotypen og brøt gjennom med albumet "Garman" i 1972, et møte mellom viser, pop og rock.

Han fortsatte å mikse sjangre på "Blues for Pyttsan Jespersens pårørende" i 1973. Disse to albumene ble søyler i hans diskografi, som inkluderte rundt 30 studioalbum alene eller i samarbeid.

Hans mangfoldige bidrag ble anerkjent med en Spellemannpris for livealbumet "I anstendighetens navn" i 1976. På 80-tallet etablerte han et friskt samarbeid med Terje Jensen alias Jonas Fjeld, og de dannet duoen To rustne herrer på 90-tallet.

Paus forlot aldri musikkscenen og ga ut sitt siste album, "Så nær, så nær," med Motorpsycho i 2020.

Hans siste opptreden på "Møtested" ble en hyllest til Anne Grete Preus, og Paus ble selv feiret av norske artister i Operaen i 2017.

Ole Paus vil bli husket som en raushetens slugger, en kunstner med autoritet som nøt stor respekt og samtidig kunne være bitende i sin satire. 

Ole Paus var den rampete låtskriveren med den raspende rå stemmen.

Ved UiA var vi så heldige å ha Ole Paus som gjesteforeleser og veileder for studenter, forskere og undervisere. 

Han etterlater seg en arv av sanger som vil leve videre og bli en uutslettelig del av vår kulturarv. Livet er ugjenkallelig over, men Ole Paus' sanger vil leve videre i en uoverstigelig framtid – ikke bare som et ønske, men som en bønn.

Hvil i fred, Ole Paus.