Rødlistet dyreart trues i Sandvigsheia på Kroodden

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 16. august. 

Skrevet av: 

Hans Petter Mjølund, leder Vågsbygd Vel
Beate Strøm Johansen, zoolog og forsker UiA
Tor-Kåre Høsteland, leder IK Våg Løypeutvalg

Vågsbygd vel har over tid vært opptatt av områdene Kroodden – Sandvigsheia ytterst i Vågsbygd. Området har betydelige natur, kultur og frilufts verdier og må ikke bygges ned.

Vågsbygd Vel og IK-Våg sitt løypeutvalg har gitt innspill til planprogrammet for kommuneplanens arealdel og til høringen av det endelige planforslaget. I tillegg har UiA vært i dialog med kommunen om utbygningsplanene i området og gitt sine innspill. Vi har altså på vegne av akademia og bydelens befolkning gitt brede og grundige innspill til planene. I tillegg har vi i forbindelse med den politiske behandlingen av kommunens salg av Sandvigsheia gjentatt flere innspill der vi har sett at kommunens saksframlegg har manglet viktig informasjon. Til tross for våre forsøk registrerer vi til vår fortvilelse at viktig informasjon om området i liten eller ingen grad fulgte med saken da salget av kommunens eiendom i Sandvigsheia ble fremmet til politisk behandling.

Det er mange sider av byutvikling som har endret seg siden reguleringsplanen for dette området ble vedtatt i 2014, og området ble vedtatt solgt i 2019. Bevaring av naturmangfold, kulturminner, redusert byspredning osv blir i dag vektlagt på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er motstanden mot utbygging av slike områder som Sandvigsheia mye større i dag enn tidligere. Stadig flere får øynene opp for hvor galt dette blir! I denne kronikken ønsker vi derfor å belyse områdets betydelige naturverdier, og om den rødlistede slettsnoken som har tilhold i området.

Slettsnok er vår sjeldneste slange og er den eneste av de norske reptilene som står på Rødlista over truede og sårbare arter. Arten finnes fra Stavanger til svenskegrensa i Østfold, hovedsakelig i kystsonen, og med hovedvekten av bestanden fra Vestfold til Vest-Agder. Det er en varmekjær art som lever i sørvendte og solfylte kyststrøk. Leveområdene vil derfor ofte være på slike steder der mennesker vil bo eller bygge hytte. Her kan det også nevnes at vanlig huskatt faktisk utgjør en av de største truslene for slettsnoken. I tillegg er slettsnoken svært hjemmekjær og holder seg innenfor sitt lille leveområde på cirka 0,5 -1 kvadratkilometer hele livet, noe som medfører at koloniseringsevnen er dårlig. Oftest er slettsnokpopulasjonene isolert og består av kun 10-20 voksne individer. Lokale slettsnokpopulasjoner kan derfor lett utraderes.

I området rundt Møvik Fort og Sandvigsheia er det en unikt høy slettsnokpopulasjon, så dette stedet kan sees på som ett av de viktigste områdene for slettsnok i Norge. Forsker og zoolog Beate Strøm Johansen begynte å studere slettsnokpopulasjonen på Møvik våren 2019, og i løpet av 4 feltsesonger (2019-2022) har hun tatt individfoto av 175 slettsnoker. Hun følger også andre slettsnokpopulasjoner ulike steder i Kristiansand, og der ligger antall individer på 7-22 slettsnok per lokalitet. Dette viser hvilken unik bestand det er av slettsnok på Møvik/Sandvigsheia, og dette er også unikt i nasjonal sammenheng. Man bør derfor forvente at Kristiansand kommune ønsker å ta vare på denne slettsnoklokaliteten med randsoner rundt.

Radiomerking av slettsnoker på Møvik har vist at individene har jaktområder i skogen oppover mot Sandvigsheia, både i blåbær-eikefuruskogen opp mot Kutterveien, og i porsmyrene på sørøstsiden av masten på Sandvigsheia. Disse individene beveget seg fram og tilbake mellom disse jaktområdene og museumstoglinja ved ammunisjonslagrene på Møvik Fort Kanonmuseet.

I løpet av de 4 årene som slettsnokbestanden har blitt observert fra vår til høst, har det vist seg at flesteparten av de gravide hunnene føder unger opp mot Sandvigsheia, i området rundt de to gamle bygningene som kalles Camp Møvik. Det er flere hunner som føder unger her enn på hele Kanonmuseet til sammen. Det er derfor sterkt ønskelig at det bevares et uberørt område her, slik at det kan fortsette å være en passasje for slettsnok mellom Sandvigsheia og Kanonmuseet, og at hunnene kan fortsette å føde unger der.

Vågsbygd vel har i alle sine innspill satt søkelys på behovet for en konsekvensutredning (KU) før beslutninger om utbygging fattes. I tilfellet Sandvigsheia mener vi en slik KU burde vært gjennomført før kommunen besluttet å selge området, implisitt skyve private utbyggere foran seg ble fattet.

Den kontrakt kommunen nå ønsker å inngå med utbyggerne er imidlertid delt i faser hvor første fase frem til 2024 er en undersøkelsesfase. Vi mener at kommunen i denne fasen nå bør involverer Vågsbygd Vel (etter hvert Vågsbygd Bydelsråd som er under etablering), akademia og andre interessenter for øvrig i en bred prosess.