Gå til hovedinnhold

Du er nå på UiAs gamle nettsider. Informasjonen du finner her kan være utdatert.

Her finner du våre nye nettsider

0
Hopp til hovedinnhold

Samarbeid for fremtiden: Hva kan forskere og næringsliv gjøre sammen?

Næringsliv og forskere har ofte ulike insentiver for samarbeid. Forskere kan være mest opptatt av publikasjoner, mens næringslivet vil at ting skal virke og ha en innvirkning. Hvordan kan man skape en felles misjon for bruk av helse - og velferdsteknologi?

.
Paneldebatt med forskere og næringsliv

Senter for e-helse, som en del av det nordiske forskningsnettverket innen helse- og velferdsteknologi, var medarrangør av et seminar om dette temaet under EHiN-konferansen 7-8.november i Oslo, som er den største årlige e-helsekonferansen i Norge. 

Seminaret bygget på resultatene fra et nordisk samarbeidsprosjekt, PROTECT (Proaktiv helse- og velferdsteknologi for nordiske brukere og samfunn), ledet av professor Helinä Melkas fra LUT University, som også innehar en II-stilling ved Senter for e-helse. Dette prosjektet inkluderte workshops med deltakelse fra nesten 200 nordiske forskere og interessenter i perioden 2021-2023. Basert på workshopene ble identifiserte hovedutfordringer og kunnskapsbehov kategorisert på tre nivåer:

  1. Eldre med nedsatt funksjonsevne og deres uformelle omsorgspersoner (mikronivå)
  2. Profesjonelle omsorgspersoner og organisasjoner (mesonivå)
  3. Beslutningstakere (makronivå)
"

Å forstå dynamikken mellom disse tre nivåene er avgjørende for å kunne ta bruk helse- og velferdsteknologi på en god måte. Utgangspunktet for seminaret var at teknologileverandører har en viktig rolle både i å bidra til og til å utnytte en slik forståelse. For å få dette til ser vi at det er behov for et tettere samarbeid mellom forskere og leverandører av teknologi, forteller professor Elin Thygesen, faglig leder ved Senter for e-helse, UiA. 

"

Anbefalinger for beslutningstakere er tilgjengelige i en policy brief med tittelen: Proactive health and welfare technology for Nordic users and societies – A policy brief (ekstern lenke). 

Hvordan samarbeide bedre?

I tillegg til å diskutere utfordringene og kunnskapsbehovene fra PROTECT-prosjektet, delte Øyvind Rusten fra Anna Lahti fra henholdsvis ATEA Norge og Finland erfaringer med å bruke forskning i deres virksomheter. Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt, der representanter fra både akademia og næringsliv diskuterte muligheter og barrierer for samarbeid om å skalere opp bruk av helse- og velferdsteknologi.

Paneldeltakere inkluderte representanter fra Norwegian Smart Care Cluster, Helix Health (Island), Atea Finland, Nasjonalt senter for e-helseforskning (Tromsø), University of Iceland, og Universitetet i Sørøst Norge.

Under panelsamtalen ble det påpekt forskningen ofte er fragmentert og silobasert, noe som bidrar til mange overlappende piloter og dermed dårlig ressursutnyttelse. Fragmenteringen gjør at næringslivet sliter med å finne relevant forskning og forskningsmiljøer. Næringslivsrepresentantene fremhevet at det er behov for forskning på flere områder, blant annet for forskning om kost/nytte, helsepersonells erfaringer med teknologibruk, organisering av tjenester, og på sluttbrukernes erfaringer. De bemerket også at kundene deres sjelden etterspør forskningsresultater, men fokuserer mer på dagens løsninger enn morgensdagens.

Under seminaret ble behovet for tettere samarbeid mellom akademia og næringsliv understreket. Det kom fram at dette samarbeidet vanskeliggjøres av at mange små bedrifter mangler ressurser til å kontakte forskningsmiljøer, og ved at en del forskere kan være nølende med å koble seg for tett til næringslivet. I tillegg har ofte akademia og næringslivet ulike insentiver for samarbeid. Forskere vil ofte være opptatt av publikasjoner, mens næringslivet vil at ting skal virke og ha en innvirkning. En felles plattform for kommunikasjon mellom akademia og næringsliv ble identifisert som nødvendig for å styrke samarbeidet.

dame som holder innlegg på konferanse

Elin Thygesen, professor og faglig leder ved Senter for e-helse, holdt et oppsummerende innlegg av seminaret

 

Proaktiv helse- og velferdsteknologi for nordiske brukere og samfunn (PROTECT)

Prosjektbeskrivelse:

Bakgrunnen for PROTECT-prosjektet er at helse- og omsorgssektoren opplever et skifte der digitalisering, som bruk av helse- og velferdsteknologi (health and welfare technologies, HWT), vil spille en stadig viktigere rolle. Bruk av teknologi  skal bidra til mer effektive pasient-/brukerfokuserte prosesser som gjør det lettere å leve et uavhengig liv.

For å få til en effektiv bruk av HWT trengs en forståelse av behovene til brukere og uformelle omsorgspersoner. Dessuten trengs en forståelse av implementering av nødvendige endringer basert på en systemisk sosio-teknisk forståelse. Dette gjelder i helse- og omsorgstjenestene, pleie, handikapomsorg, sosialomsorg og i utdanning.

Det er derfor avgjørende ikke bare å tette hullet blant forskere, men også å utnytte muligheten for ulike tjenesteaktører til å skape ny kunnskap og ta del i utbredelsen av den.

Mål
Hensikten med PROTECT var å kartlegge utfordringer og kunnskapsbehov knyttet til bruk av helse- og velferdsteknologi. Målet var å samle og fremme nordisk forskningsbasert kunnskap om proaktiv bruk av helse- og velferdsteknologi Prosjektet har lagt vekt på tilretteleggende proaktiv helse- og velferdsteknologi med et bruker- og samfunnsperspektiv.

Les mer på hjemmesiden til prosjektet (ekstern lenke)