Ny studie viser at unge har middels kunnskap om mat og ernæring. Mange strever med å finne ut hva slags næring maten inneholder.
– De unge i vår undersøkelse har jevnt over middels kompetanse om mat og ernæring. Det gjenspeiler seg i at de har en middels kvalitet på kosten.
Det sier Synne Groufh-Jacobsen, stipendiat ved Universitetet i Agder (UiA).
Hun er forsker ved UiAs toppforskningssenter Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv (Centre for Lifecourse Nutrition).
I en ny studie ved UiA har hun undersøkt hva unge med et plantebasert kosthold kan om mat – og hva de faktisk spiser.
Hun har sammenlignet de som spiser plantebasert mat med en kontrollgruppe av unge som spiser alle typer mat, også kjøtt.
165 unge fra Agder i alderen 16-24 år deltok i undersøkelsen. De var fordelt på disse fem typene kosthold:
Undersøkelsen viste at veganerne og fleksitarianerne var flinkest til å følge opp de nasjonale rådene om kosthold.
De altetende (kontrollgruppen) hadde lavest kvalitet på kostholdet. De visste også minst om mat.
Studien baserer seg på informasjon om maten deltakerne hadde spist de siste seks månedene før undersøkelsen.
For å vurdere om kostholdet var bra eller dårlig, ble matvarene gjort om til en skår basert på råd om kosthold fra helsemyndighetene.
Myndighetene anbefaler et variert kosthold. Du bør spise mye frukt, grønsaker, bær, grovt korn og fisk. Det anbefales moderate mengder kjøtt og begrensede mengder salt og tilsatt sukker.
– Mange av deltakerne kjente ikke til hvilke matvarer som var best for helsen. Flere var også usikre på hvordan de skulle lese informasjonen på matpakningene. De forsto ikke hvilken næring det var i maten, sier Groufh-Jacobsen.
Mange av dem kunne heller ikke se forskjellen mellom to produkter. De så for eksempel ikke hvilken mat som inneholdt mest energi.
– De klarte ikke å se hva som var kilder til sukker i produktet. Flere forstod heller ikke merkingen av maten, som for eksempel merkingen av ulike typer grovt og fint brød, sier forskeren.
Veganerne i studien utpekte seg i forhold til de unge altetende.
Veganernes kosthold var mer i tråd med det helsemyndighetene anbefaler. Det gjelder særlig at de spiser mye grønnsaker og usaltede nøtter og frø, bønner og belgvekster.
Veganerne rapporterte også at de drikker mindre sukkerrik drikke enn de altetende.
Fleksitarianerne utpekte seg også. De spiser plantebasert, men også begrensede mengder kjøtt. Og de hadde den høyeste kunnskapen om mat. De hadde også nest best kvalitet på kostholdet, bare slått av veganerne.
Studien er en av de første her i landet som undersøker kunnskap og ferdigheter om mat og ernæring blant unge som spiser plantebasert.
En hovedmålsetning har vært å finne ut om de kan sette sammen et sunt kosthold.
– Det dreier seg om å ha nok kunnskap om mat og ernæring til å navigere i dagens matlandskap. Men også om å ha tilstrekkelig med ferdigheter til å planlegge måltidene. Det handler om å velge, lage og spise mat som dekker kroppens behov for næring, sier Groufh-Jacobsen.
Hun oppfordrer unge til å skaffe seg mer kunnskap om mat og ernæring. Særlig oppfordrer hun unge som utelater enkelte matvarer i kostholdet til å lære mer om mat.
– Dersom du utelater flere typer matvarer fra kosten, er det spesielt viktig å vite nok om hvordan du kan erstatte dem med mat som har tilsvarende næring, sier hun.
Studien om matvanene til de unge i Agder er en del av Groufh-Jacobsens doktorgradsarbeid.
I pågående studier skal hun se nærmere på hva de unge kan om mat. Hun skal undersøke hva de faktisk spiser og får i seg av ulike næringsstoffer.
– Vi har så vidt begynt å dykke ned i alle dataene vi har samlet inn, sier Groufh-Jacobsen.