Else Cathrine Melhuus

Flyktningbarns møter med barnehager og lokalmiljø - på Agder 

Prosjektet er finansiert av Aust-Agder kompetanse fond og Universitet i Agder, og har 6 forskere medi gruppen der jeg er leder. Forskningsprosjektet belyser møtet mellom flyktningfamilier og norske barnehager i utvalgte barnehager Aust- og Vest Agder. Barnehager vil for mange flyktningfamilier være en av de første erfaringerde får  med  statlige og lokale samfunnsinstitusjoner. Det er hensikten å følge et utvalg av barn på veien inn i det norske samfunn ved å fokusere på hvordan barn og deres foreldre opplever å bli mottatt og være del av hverdagen i barnehagen. Prosjektet vil samtidig utforske hvordan barnehagepersonell og andre profesjonelle tilrettelegger og opplever barnas integreringsprosesser og samarbeidet med foreldrene.

Det er gjort flere erfaringer både ved å lage egne mottaksbarnehager for asyl barn, og ved å la de gå i en ‘vanlig’ barnehage der personalet har utviklet kompetanser omkring disse barna. Vi vil se på begge typer barnehager.

Etter råd fra spesielt de frivillige organisasjoner i våre workshoper, så skal vi også ha et blikk på lokalmiljøet. Hvordan er dagliglivet utenfor barnehagen, hva involveres de ulike familiene vi følger seg i?

Spørsmål som vi vil drøfte kan være: Er barnehagen et kulturelt møtested eller foregår det utilsiktede segregerende prosesser, hvor barn og foreldre erfarer at det finnes forskjellige ‘kjøreregler’ i ulike fora? Gis det reel mulighet for å delta i samfunnslivet og hvilke sosiale og kulturelle normer og barrierer er på spill? Føler de profesjonelle seg i stand til å møte disse utfordringene? Slik kan prosjektet både bidra til kunnskap om ‘de andre’, og om ‘oss selv’. Er det sammenheng mellom de råd og anvisninger som gis i barnehagene, og de råd og henstillinger som familiene møter i andre instanser? 

Hvordan inngår barnehagestedene i flyktningbarns liv? Hvordan virker barnehagenes rom, med alle tingene inn på flyktningbarns og flyktningforeldres oppfatning av barnehagen og segselv? 

Undervisning foregår hovedsakelig i barnehagelæreutdanningen.og i master i barnehagekunnskap, der barns sosialisering, lek, kropp, barn og rom, materialitet og det flerkulurelle samfunn er blant temaene.

Barn og rom: med utgangspunkt i barnehager vil rommets og stedets betydning for de som oppholder seg der være utgangspunkt for to forskningsprosjekter. del 1. Utebarnehager, med følgende presentasjoner: Utebarnehager – et sted for demokratisk praksis? Outdoor kindergartens – institutionalization of outdoor environments Nature – an arena for reproduction of gender. Utebarnehager, en arena for demokratisk praksis? Utgis som to artikler: Utebarnehager – et sted for demokratisk praksis? Et møte mellom kulturelle diskurser og den frie naturen. Outdoor Daycare Centers – An Institutionalization and Culturalization of Nature: How Do Children Relate to Institutionalized Nature?

Del 2 -  Videre har det vært inngått et samarbeid i løpet av våren 2010 med en barnehage organisert etter såkalt åpen struktur. Hvordan er rommene organisert, og hvordan tar barna i bruk rommen. Er rommene kjønnet? Blir rommene modifiserert etter barnas ønsker? hva er idegrunnlaget bak en slik organisering. Hvordan kan ulike teoretiske forståaelser av sted gi perpsektiver på institusjoner? Kan rom være med på å invitere til eller hindre demokratiske praksiser? Prosjektet er avslutttet og det har vært skrevet to artikler rundt dette tema. Pr.idag(2019) skrives det en bok i samarbeid med Solveig Nordtømme om rom, sted og materialitet i barnehager, med utgangspunkt i fenomenologiske og post-humane teorier. 

• Aasebø, T. og Melhuus, E.C. ( 2005). Rom for barn - rom for kunnskap. Kropp, kjønn, vennskap og medier som pedagogiske utfordringer. Fagbokforlaget
•  Outdoor day-care centres – a culturalization of nature: how do children relate to nature as educational practice? European Early Childhood Education Research Journal Vol. 20, No.3, September 2012, s. 455-467.
• Hytta i skogen, erfaringer om et «sted». Krogstad, Hansen, Høyland og Moser (red.) 2012. Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø, kap. 10 denne er brukt som pensum i Barnehagelærerutdanningen flere steder.
• Utebarnehager - et sted for demokratisk praksis? Nordisk barnehageforskning: et tidsskrift for forsknings- og utvikling VOL.6, nr. 14, p. 1-18 2013.
• Regulerende eller bevegelige rom - tingene, barna og de ansatte.
  I Jansen et al. 2015 Demokratiske praksiser i barnehagen. Bergen, Fagbokforlaget 
• The presence of things: a study of the Lego brick and the medication box.
  Social Space 1\2016(11) I samarbeid med prof. Inger Beate Larsen 
• Melhuus, E.C. og Nordtømme, S. (2022). Mellom steder, rom og materialer. Teoretiske utforskninger i barnehagen. Fagbokforlaget
• Å ta steder på alvor. I M.Fasting, L.L.Skreland og J. Kampmann (red.) 2020. Å forske blant barn. Kvalitative metoder. Cappelen Damm Akademisk. 
• Det magiske, forflytning i hverdagen? I T.Aslanian(red) (2022) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen. Universitetsforlaget ,s. 26-43.