SONE-konferansen 2024: Lingvistiske landskap

Vi har gleden av å presentere tre inviterte foredragsholdere, som på ulike vis vil bidra med sine perspektiv på årets tema: Maimu Berezkina, ph.d. og seniorrådgiver, Norsk helsenett; Anders Björkvall, professor, Örebro universitet; Hilde Sollid, professor, UIT Norges arktiske universitet.

Maimu Berezkina: "Språk er en fordyrende og kompliserende faktor" – statens digitale lingvistiske landskap som møtested mellom offisiell språkpolitikk og personlige holdninger

Sammendrag: I Norge og mange andre land har digitale plattformer blitt helt sentrale i kommunikasjonen mellom staten og offentligheten. Men hvordan er flerspråklighet i befolkningen representert i statens digitale lingvistiske landskap? Og hvilke holdninger og praktiske utfordringer blant de enkelte ansatte påvirker språkvalget?

Dette foredraget setter søkelys på de språklige minoritetenes møter med den norske staten på nett. Som Ivković & Lotherington (2009) viser, markerer valg og synlighet av ulike språk i det digitale lingvistiske landskapet deres status i samfunnet. Når noen språk blir usynliggjort, kan dette ha negativ påvirkning på vedlikehold av disse språkene og fremskynde språkskift (Deumert 2014). Da er det fare for at den digitale statlige kommunikasjonen kan ende opp med å skape nesten parallelle realiteter mellom majoriteter og minoriteter ved å ekskludere en del av befolkningen fra deltagelse i grunnleggende samfunnstjenester.

I dette foredraget tar jeg på meg to hatter. Jeg ser på språkbruk på statlige nettsider fra både akademisk og praktisk ståsted: som sosiolingvistisk forsker og som dagens språkansvarlig for nettsiden helsenorge.no. Målet mitt er å vise og eksemplifisere de komplekse forbindelsene mellom eksplisitt språkpolitikk, institusjonelle praksiser, individuelle aktører og teknologi, som alle påvirker etableringen og forvaltningen av statlig kommunikasjon på nett.

Anders Björkvall: Protest, förstörelse och ofärdighet i det semiotiska landskapet: Om indexikala spår av social praktik i urban miljö

Sociolingvistisk forskning kan på ett sätt beskrivas som ett spårningsarbete: språkliga drag är spår av till exempel klass, genus eller institutionella praktiker som den sociolingvistiska forskaren identifierar och tolkar. Inom forskningsfältet språkliga landskap lite mer specifikt behandlas (förändrad) förekomst av olika språk i oftast urbana miljöer som spår av social förändring i ett kvarter eller i en stadsdel. Men det finns också mer semiotiskt komplexa spår i urban miljö: graffiti, asfalt som smält efter eldning, nedrivna affischer, till synes slumpmässigt placerade och tydligt multimodala klistermärken (stickers), men också ofärdiga och ofullständiga byggnader eller vägar. Även dessa spår pekar mot sociala praktiker, kopplade till olika typer av förstörelse, protester, korruption, ekonomisk framtidstro (eller avsaknaden därav) och politisk aktivism. Kort sagt, de är komplexa indexikala tecken som pekar mot tidigare handlingar och praktiker, men ibland också mot en ljus eller dyster framtid.

I mitt föredrag diskuterar jag potentialen i att studera urbana semiotiska landskap och deras indexikala tecken för att till exempel förstå urban och social förändring. Jag ger exempel från min forskning om studentprotester vid Kapstadens universitet, om förstörelsepraktiker i Sverige och Sydafrika och om ofärdiga byggnader och artefakter som tecken på urbana utopier och dystopier i dessa båda länder. På så sätt hoppas jag bidra till en metodologisk förståelse för hur urbana miljöer kan analyseras inte bara genom till exempel etnografiska metoder och genom dokumentation av närvarande språk, utan också som semiotiska spår som indexerar såväl tidigare praktiker som framtida möjligheter.

Hilde Sollid: Om kolonialitet, håp og fotball i språklige landskap

Som Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) viser, er kolonisering og fornorskingspolitikk virksomme prosesser selv etter at den offisielle politikken har endra retning. Denne typen ettervirkninger, som Maldonado-Torres (2007) beskriver som kolonialitet, dreier seg om at langvarige mønstre av maktbruk fortsetter å definere og hierarkisere mellommenneskelige relasjoner, for eksempel mellom samer og nordmenn. Kolonialitet viser seg i språklige landskap og i omtaler av disse. Et eksempel i norsk sammenheng er vandalisering av tospråklige samisk–norske skilt slik vi blant anna har sett i Gáivuona suohkan – Kåfjord kommune – Kaivuonon komuuni i årene før og like etter årtusenskiftet (se Johansen & Sollid, 2024). I en situasjon prega av kolonialitet finner vi også initiativ og situerte praksiser for å bryte etablerte maktmønstre og hierarkier. Disse situerte praksisene kan beskrives som uttrykk for håp, der håp handler om å reorientere oss framover i tid og i språkbruk (Silva & Lee, 2021). Håpet handler om å forestille seg en bedre framtid der relasjoner mellom de som ferdes i det språklige landskapet er prega av likeverdighet og respekt. I dette foredraget spør jeg hvordan håp kommer til uttrykk i det språklige landskapet i Tromsø. Som Hiss (2012) og Johansen og Bull (2013) viser, skapte forestilte språklige landskap med tospråklig samisk–norske veiskilt en opprivende debatt med skarpe fronter, og dette gjør det både relevant og interessant å utforske håpefull språkbruk i det offentlige rom. Et eksempel jeg skal se nærmere på, er fotballklubben Tromsø IL og deres årelange arbeid for å løfte fram og synliggjøre samisk språk og kultur. I denne prosessen er målet at klubben og banen skal være et sosialt rom der alle i Tromsø og Nord-Norge skal oppleve at de er på hjemmebane. Som jeg skal vise, foregår ikke dette arbeidet uten motstand og friksjon.  

Program kommer senere

Vi ønsker foredrag velkommen, særlig knytta til konferansens hovedtema, men det er også åpent for andre tema som faller inn under SONEs nedslagsfelt.

Ønsker du å holde foredrag, skal du sende sammendrag med tittel (maks 300 ord) til Elin Gunleifsen (elin.gunleifsen@uia.no) innen 25. februar. Foredrag skal være inntil 20 minutter, og det blir 5-10 minutter til spørsmål.

Frist for å melde seg på konferansen er 20. mars.

Vi deler ut inntil 4 reisestipend, hvert på inntil kr. 7000,- til masterstudenter som ønsker å presentere sitt prosjekt på SONE-konferansen. Stipendet dekker reise og opphold (men ikke lokal transport og diett), og blir utbetalt på grunnlag av dokumenterte utgifter. Søknaden (se nedenfor) må inneholde en oversikt over de reiseutgiftene en regner med å ville ha).

For å bli vurdert må studenten få godkjent sitt sammendrag og også legge ved anbefaling fra sin veileder. Arrangøren prioterer mellom søknadene og avgjør hvem som får tildelt stipend.

Søknaden sendes til Rune Røsstad (rune.rosstad@uia.no) innen 25. februar.

Konferansemiddagen finner sted på torsdag kveld. Konferansedeltakerne må selv dekke utgiften til denne, men må opplyse om deltakelse i påmeldinga, slik at vi vet hvor mange som blir med. SONE-nettverket vil dekke middagen (inntil gjeldende sats) for masterstudenter som holder foredrag.

Konferansen starter torsdag 11. april kl. 0900, og vi avslutter fredag 12. april kl. 1500. Konferansen foregår på universitetets hovedcampus Gimlemoen i Kristiansand.

Det er ikke konferanseavgift på SONE-konferansen. Deltakerne får dekka selve konferansen med lunsj og kaffe begge dagene. Reise, opphold og konferansemiddag må den enkelte selv dekke via sin institusjon.

Hoteller i Kristiansand (utvalgte):

• Comfort Hotel Kristiansand, Skippergata 7-9, 4611 Kristiansand
• Thon Partner Hotel Kristiansand, Markensgate 39, 4612 Kristiansand
• Scandic Kristiansand Bystranda, Østre Strandgate 74, 4608 Kristiansand

Bus
Busstop: UiA/Spicheren

Til/fra sentrum:

Alle M-busser (M1 osv.) med avgang fra Henrik Wergelands gate pl. C kjører via universitetet.

Lenke til AKTs reiseplanlegger:

https://www.akt.no/planlegg-reisen/akt-reise-reiseplanleggerapp/
Lenke til AKTs Billett-app: 

https://www.akt.no/betal-reisen/akt-billett-mobilbillett-for-periodebilletter-og-enkeltbilletter/

Til/fra Kristiansand lufthavn Kjevik:
Buss nummer 35 kjører mellom lufthavn og sentrum, og innom universitetet underveis. Det mest praktiske er likevel å bruke taxi, gjerne flere sammen, sjekk takstene til/fra flyplassen hos taxi-selskapa.

Taxi
Agder Taxi: +47 07000, https://www.agdertaxi.no/
Taxi Sør: +47 02322, https://www.taxisor.no/

Sosiolingvistisk nettverk (SONE) er en sammenslutning av forskere ved norske universitet og høgskoler som arbeider med sosiolingvistiske problemstillinger av ulike slag. SONE arrangerer årlig en konferanse der både masterstudenter, stipendiater og etablerte forskere møtes for å legge fram ny forsking. Arrangementet går på omgang, og i 2024 er det Universitetet i Agder som er vertskap.