– Norge har like god borreliose-behandling som resten av Nord-Europa

Det har vært en utbredt oppfatning om at Norge ligger etter i kunnskapsutviklingen innenfor flåttbårne sykdommer. Dette har ført til at en del pasienter har søkt behandling i utlandet, spesielt for behandling av borreliose.

– Vår forskning viser at dette ikke er nødvendig, sier professor Randi Eikeland ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun er nevrolog og forsker, og leder den nasjonale kompetansetjenesten for flåttbårne sykdommer. Nylig publiserte hun og en rekke internasjonale kolleger en oversikt over hvordan flåttbårne sykdommer behandles i Nord-Europa.

– Hvis du blir behandlet av det offentlige helsevesenet i Nord-Europa, så vil du få lik behandling alle steder. Forskjellene som finnes er små, og handler om hvor mange dager behandlingen varer og om antibiotika gis intravenøst eller med piller ved enkelte sykdomstilfeller. Men diagnostisering og hvilke midler en bruker til behandling er helt like, sier Eikeland.

«Borreliaopprøret»

For noen år siden var det protester utenfor Stortinget. «Borreliaopprøret» samlet folk for å protestere på hvordan sykdommen ble behandlet i Norge.

– Opprettelsen av Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer, en egen enhet ved Sørlandet sykehus, skjedde blant annet på grunn av disse protestene. Det er ikke rart at folk kunne bli både forvirret og frustrerte når det kom til diagnostikk og behandling av flåttbårne sykdommer, for det eksisterte mange klinikker som hevdet at de kunne dette bedre enn det offentlige helsevesenet, sier Eikeland. 

Professor Randi Eikeland leder Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer. (Foto: UiA)

Slike klinikker fantes både i Norge og i utlandet, og var kjennetegnet av manglende dokumentasjon på behandlingsmetodene de brukte. Dette gjorde at det ikke gikk an å etterprøve resultatene deres. I tillegg var behandlingene veldig dyre.

– Hvis du spurte en av disse klinikkene om du hadde en infeksjon som skulle behandles så ville svaret nesten alltid være ja. Det fantes alltid noe å behandle. Som mennesker hører vi historier og stoler på folks erfaringer, og ofte er det de mest ekstreme historiene som får mest oppmerksomhet, sier Eikeland.

Kan avklares tidligere

Hun kan godt forstå at mange har vært fortvilet når de har fått sykdommer som borrelia.

– Den viktigste kunnskapen vi har om disse sykdommene kom på 1980-tallet og seinere. Dette er ny kunnskap som er i utvikling, og da sitter ikke helsevesenet på alle svarene. Slik er det å jobbe kunnskapsbasert i et nytt felt.

En ting som forskningen har avdekket er at Norge er dårligere på ett felt: De som tror de har symptomer på flåttbårne sykdommer. I andre land finnes tverrfaglige klinikker, hvor pasienter kan møte fagfolk som samarbeider for å avklare diagnosen tidlig.

– Dette er viktig for å unngå at pasienter går fra spesialist til spesialist, og dermed mister tillit til helsevesenet. Vår forskning viser at andre land på den måten er bedre på å ta pasientene på alvor. Vi er gode på informasjon og forebygging, men kan bli bedre på utredning av de tilfellene som ikke er helt rett frem, sier Eikeland.

Slike klinikker har blitt foreslått bygget også i Norge, blant annet i en rapport bestilt av Helsedirektoratet, men har ikke kommet på plass.

Les rapporten til Helsedirektoratet ved å følge denne lenken.

Flattsjekk.no

– Noen blir så frustrerte at de søker hjelp hos dyre klinikker i utlandet. Det er unødvendig, og noe vi kan gjøre noe med. Å håndtere denne frykten og usikkerheten er viktig, sier hun.

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer tilbyr nå en rekke forskjellige tjenester. På nettstedet flattsjekk.no kan du sende inn bilder av mistenkt flåttbitt, og få det vurdert av leger. Kompetansetjenesten bidrar også med informasjon om utredning, behandling og oppfølging.