Derfor er garderobemøter viktig for topplag

Skrevet av Gaute Sørensen Schei.

Denne artikkelen ble først publisert i Fædrelandsvennen.

Kommunikasjon er sentralt for å skape gode og effektive team, og påvirker hvordan spillere og trenere evner å samarbeide for å oppnå lagets målsettinger. Kommunikasjon er det vi uttrykker med ord, og kroppsspråket vi viser til de rundt oss. I elitelag er kommunikasjon ofte knyttet til oppgave-orienterte eller sosial-orienterte beskjeder.

I eliteidrett er jakten etter prestasjoner det viktigste, fordi gode prestasjoner over tid medfører gode resultater. Gode prestasjoner krever systematisk og langsiktig arbeid. Det vil være de små og viktige endringene man gjør i det daglige som over tid vil gi resultater. I kampsituasjon vil høyt presterende lag være avhengig av å koordinere aksjonene sine på en hensiktsmessig måte under vanskelige arbeidsbetingelser.

I eliteidrett har utøverne minimalt med tid, lite rom, og mangel på mulighet for å kommunisere neste aksjon verbalt til medspillere. Som en konsekvens av dette vil en felles forståelse for oppgavene som skal løses, samhandling, og utnyttelsen av styrkene i laget være avgjørende.

Det er tidligere i Vitensporten skrevet om viktigheten av å utvikle felles mentale modeller for å lykkes i lagidrett på elitenivå. Utviklingen av slike felles mentale modeller vil kreve systematisk trening både på banen og utenfor banen. Trenere og spillergruppen må aktivt delta i diskusjoner for å forbedre lagets prestasjoner. Trenere bør derfor stille seg følgende spørsmål: Hvordan kan spillerne på vårt lag kommunisere mer effektivt i treningsprosessen, slik at vi som lag presterer bedre?

Lagbygging

Budskapet til trenere vil være å tilrettelegge for, inspirere og stimulere teammedlemmer til å ha gode diskusjoner om spillet. Disse diskusjonene bør dreie seg om hvordan spillerne samhandler i spillsituasjoner på trening og kamp. Det kan bidra til at vi får mer ut av potensialet i spillermaterialet vårt. I tillegg vil det kunne styrke den aktive rollen spillerne tar i det daglige treningsarbeidet.

Lagbygging er etablert som en metode som kan øke effektiviteten innad i laget, og samtidig tilfredsstille individuelle behov hos teammedlemmer. Veltilpassede tiltak bør i denne sammenheng fokusere på kommunikasjonsprosesser, teamarbeid og prestasjon. Eventuelle tiltak som trenere eller trenerteam setter i gang med sitt lag bør være basert på målsettinger og de nåværende behov i laget. Lagbygging fremstilles ofte som omfattende aktiviteter over en hel dag eller flere dager. Slike «heldags»-aktiviteter kan være effektive, men kanskje enda viktigere er det som kan benevnes som «garderobemøter».

Garderobemøter vil i denne sammenheng innebære at spillergruppen en gang i uka gjennom sesongen samles i garderoben og bruker 10-20 minutter til å fokusere på styrker og svakheter i laget, og snakker om relevante temaer som er viktig «her og nå» for at laget skal kunne prestere best mulig. Disse garderobemøtene kan brukes til å skape bedre innsikt i hverandres roller, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. I tillegg kan det gi teammedlemmer bedre forståelse for ulike behov medspillere har for å lykkes i sin rolle på banen.

Bevissthet

Her vil det være viktig at kulturen i laget er preget av trygghet og åpenhet, slik at teammedlemmer tør å være ærlige. Det vil kunne gi rom for å løfte opp ting som spillerne opplever er vanskelig eller krevende. Slike garderobemøter har potensial til å avdekke eventuelle misforståelser eller uenigheter, og kan dermed være effektive for å skape en felles forståelse for hvordan vi som lag skal framstå på banen.

Temaer som vil være relevante å diskutere er for eksempel: Hvilken type atferd skal kjennetegne oss i kamp? Hvordan kan vi hjelpe hverandre mer i kritiske situasjoner på banen? Har vi en felles forståelse for hvordan vi skal håndtere ulike spillsituasjoner? Hvordan kan vi utnytte spisskompetansen i laget vårt bedre?

Målet med garderobemøtene kan være å skape bevissthet og fokus i spillergruppen, og at innholdet i disse møtene knyttes til treningsarbeidet som laget gjennomfører. Det vil sannsynligvis føre til positive ringvirkninger, der teammedlemmer tar et aktivt eierskap i videreutviklingen av laget, og at man styrker lagets evne til å kommunisere om oppgaver som de skal håndtere i kampsituasjon.

Som Nils Arne Eggen beskriver det i «Godfotarven»: Å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter er en opplagt suksessfaktor for alle prestasjonsgrupper. Ferdighetene gjør oss kreativt involverende og løsningsorienterte i prosessen. Vi endrer oss emosjonelt positivt. Vi blir positive pådrivere for prestasjonsfremgangen.