Japan og Norge samarbeider om e-helse

E-helse- og velferdsteknologi er ikke bare et nytt prioritert forskningsområde i Norge, men også i Japan. Selv om prioriteringene i de to landene ikke nødvendigvis er de samme, er målet det samme: å skape en tryggere og enklere hverdag både for brukere, pårørende og omsorgspersonell.

Som eneste representant fra et norsk universitet i 2018 har Schulz fått tildelt et postdoktorstipend til Japan gjennom Forskningsrådets INT-BILAT program. Dette er en spesiell ordning mellom Norges og Japans respektive forskningsråd (NFR og Japan Society for the Promotion of Science (JSPS)), og det er første gang UiA har fått gjennomslag på en slik søknad. Fra høsten 2018 vil Schulz ha arbeidsplass  på universitetet i Osaka.

Tittelen på forskningsprosjektet hennes er Usability and Procedure Learnability of Evidence-based Interactive Clinical Systems, og kombinerer kompetanse innen e-helse, brukervennlig designlæringsteorier og stordata.

Brukersentrert design for helsepersonell

Før sommeren disputerte Schulz for doktorgraden ved Universitetet i Agder med en avhandling om digitale hjelpeverktøy i skolen. Da undersøkte hun om et mer brukervennlig design kunne motivere lærerne til å benytte seg av den mobile teknologien. Nå skal fokuset rettes mot e-helseteknologi.

Ved universitetet i Osaka skal Schulz forske på om et mer brukersentrert design av teknologiske støttesystemer for helsepersonell kan bidra til å forbedre kliniske resultater og pasientens sikkerhet. Målet er å bedre brukervennligheten og etablere et rammeverk for ECPL (electronic clinical procedure library) som skal ta hensyn til brukeropplevelsen, i tillegg til kontekstuelle og kulturelle faktorer.

– Studier i Tyskland og i Norge har gitt meg god innsikt i ulike europeiske utdannings- og forskningssystemer. Jeg ønsker å fortsette med å jobbe i et tverrvitenskapelig og internasjonalt miljø. Jeg tror vi har mye å lære av hverandre, både på tvers av vitenskapen og på tvers av landegrenser sier Schulz. 

Ikke «lost in translation»

Schulz ser fram til å komme i gang med prosjektet og er spent på den nye hverdagen i Japan. Under doktorgradsstudiet var hun utvekslingsstudent ved universitetet i Osaka, og dermed er verken japansk kultur eller språk helt fremmed for henne.

– Noe av det beste med japansk kultur er at alt er veldig organisert. Prosedyrer er nøyaktige og folk møter alltid i tide. Bakdelen er at de er mindre åpne for nye forslag, sier Schulz.

Fra tidligere tverrfaglig forskningssamarbeid har hun lært at det er nyttig å ha en velorganisert og godt strukturert arbeidsflyt, men det er samtidig viktig med fleksibilitet.

– Fleksibilitet er ikke naturlig i japansk kultur, og det kan blir mer utfordrende enn vanlig å ta ting litt på sparket og gjøre om på planer, sier hun.

Schulz har meldt seg på japansk språkkurs og håper å kunne lære seg nok japansk til å kunne kommunisere med kollegaer.

– Selv om de aller fleste i forskningsmiljøet snakker engelsk, synes jeg man bør lære seg språket i det landet man bor i. Det handler om respekt. I tillegg har jeg selvsagt en egeninteresse i å forstå og gjøre meg forstått, sier Schulz.

Travel forsker

I kalenderen sin har Schulz booket flere viktige invitasjoner. I sommer var hun på besøk hos den norske og den finske ambassaden for å snakke om e-helseteknologi. I september skal hun delta på Euraxess, European Research Day 2018, i Tokyo. Her samler EU-kommisjonen det europeiske forskningsmiljøet i Japan for å diskutere nettopp forskning, men også arbeidsmuligheter og Japans relasjon til Europa.

Schulz er også valgt ut av Forskningsrådet til å representere «unge fremtidige ledere» på Science and Technology in Society forum (STS forum) i Kyoto i oktober. På dette årlige møtet samles 150 unge og lovende ledere til et arrangement som er kalt “Dialogue between Future Leaders and Nobel Laureates”. Forskningsrådet sender fem forskere til forumet. En av forutsetningene for å bli tatt i betraktning er at du må være under 40 år.

– Forskningsrådet er aktive i Japan. Jeg er veldig glad for å bli invitert til ulike arrangementer, både av dem og av andre. Mye handler om nettverking. Når man drar til et annet land for å forske er det helt avgjørende å få hjelp til finne de riktige kontaktene, forteller Schulz

Forskningsprosjektet skal veiledes tverrfaglig av Førsteamanuensis Santiago Martinez (UiA, e-helse), Prof. Mariann Fossum (UiA, e-helse), Prof. Andreas Prinz (Tekreal, UiA) og Prof. Takahiro Hara (Department of Multimedia Engineering, Osaka University).