Psykisk helse i kontekst
Det ble tre spennende dager på seminaret «Hvordan forstår vi psykisk helse?» med perspektiver om både hvordan man kan forstå psykisk og hvordan mennesker kan få hjelp i sin prosess.
I juni 2023 besøkte to internasjonal anerkjente engelske forskere innenfor psykisk helse Agder-området. Dette var et i regi av UiA med samarbeidspartnere. Det ble til sammen tre spennende dager som åpnet nye perspektiver på hvordan man kan forstå psykisk helse og problemer, og hvordan mennesker som sliter med psykisk lidelse kan få hjelp i sin prosess med å komme seg. Dette er særlig relevant i lys av ny opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033), som har et behov for nye perspektiver.
De tre dagene ble innledet med to dager med Lucy Johnstone som presenterte makt-trussel-mening-rammeverket. Nesten 600 personer, fagfolk fra kommunene og spesialistpsykiatri, men også erfaringskonsulenter og representanter for brukerforeninger samlet seg i Kristiansand. Det sentrale temaet denne dagen var hvordan psykiatriske diagnoser manglet vitenskapelig forankring og ikke kunne bidra til å forstå opprinnelsen til psykiske problemer, deres rolle i menneskers liv og deres prosess med å komme seg.
Recovery forskning
En sentral tanke som finnes i recovery forskningen og i PTMF er at det som tradisjonelt betraktes som symptomer på mentale lidelser, egentlig kan sees som individets måte å håndtere vanskelige erfaringer tidligere i livet eller nå. Trond Arre, Ottar Ness og Alain Topor kommenterte hennes presentasjon ved å understreke diagnosens svakheter og betydningen av sosiale sammenhenger for både opprinnelsen av psykiske problemer og recovery.
Den andre dagen viet Lucy Johnstone og en gruppe på 30 personer til hvilke konsekvenser PTMF-modellen kan ha for praksis, og hvilke konsekvenser det har for individets forståelse av sitt eget liv og for fagfolks kunnskap om fokuset som legges på vanskelige hendelser i personens liv og hvordan vedkommende klarte å håndtere disse situasjonene når han eller hun opplever maktesløshet. Det handler om å bygge opp en alternativ fortelling om indre prosesser i individets hjerne. En fortelling som forener vanskelige erfaringer og individets måte å håndtere dem på ("trusselresponser"), samt å se på hvilke ressurser og styrker individet besitter for å utvikle andre måter å håndtere maktmisbruk på.
Den tredje dagen ble innledet av Jerry Tew som presenterte sin forskning om de sosiale vilkårene rundt opprinnelsen av psykiske problemer og recovery. Tew har utviklet et begrep som komplementerte Johnstones tidligere presentasjon og la tydelig vekt på den sosiale faktorens rolle. Han ser individets tilgang til "recovery kapital" som sentral for å forstå hvilken type hjelp en person trenger. De fem typene kapital han har utviklet er personlig, relasjonell, identitets, sosial og økonomisk kapital. På denne måten kompletterte Tew recovery kapital Johnstones arbeid med fortellinger om hvordan ytre makt påvirker livene våre. Dagen med Jerry Tew ble avsluttet med en rik utveksling om hvordan fagpersoner bør møte personer som sliter med psykiske problemer i deres egne sosiale miljøer, i deres sosiale nettverk og se hvilke måter å håndtere problemene som kan utvikles der.
Åpen dialog
En personlig refleksjon etter disse tre dagene var hvordan Recovery, åpen dialog og familierådgivning samt makt-trussel-mening-rammeverket kunne komplementere hverandre og på den måten oppnå stor kraft for å hjelpe mennesker. Åpen dialog flytter møtet med personen som har problemer til hans eller hennes eget miljø med hans eller hennes eget nettverk, og det profesjonelle har ingen gitte svar. Det skapes i en form av «co-creation» eller på norsk samskaping. Sammen kan fokuset flyttes fra en symptom-sykdoms tenkning til en fortelling om maktmisbruk, men også om hvordan personen som har vært utsatt for det, utviklet måter å håndtere disse overgrepene på og nå kan trenge å utvikle nye måter. For at dette skal være mulig, trenger man en vurdering av recovery-kapitalen som personen og hans eller hennes sosiale nettverk besitter, og hvilke former for recovery-kapital som trenger å utvikles og hvilke av det sosiale og profesjonelle nettverket som kan bidra til denne kapital-akkumuleringen.
Det var tre givende dager, og mange som gikk derfra var nok fylt av nye tanker. Gjenstår å se hvilke konkrete uttrykk disse tankene kan få i praksis innenfor kommunen og spesialistpsykiatrien, men også i brukerstyrte virksomheter og brukeres dagligliv. Ift. ny opptrappingsplan for psykisk helse så kunne det vært ønskelig at skisserte tiltakene for pyskisk helsefremming og behandling blir inspirert av de nye perspektivene som vi jobbet med.