Sosiale medier speiler og forsterker eksisterende sosiale hierarkier

- Folk poster som hovedregel ikke kontroversielt stoff på sosiale medier, men i stedet bilder av attraktive kropper, vakre landskap eller bilder av seg selv i omgivelser som assosieres med prestisje i avgrensede nettverk av likesinnede, sier UiA-forsker Stefan Fisher-Høyrem.

Han er en av seks forskere som har jobbet tett med prosjektet “Cultural Conflict 2.0: The Dynamics of Religion, Media and Locality in North European Cities” (CC2-prosjektet). Prosjektet ledes av UiA-professor David Herbert, og avsluttes i slutten av november. I tre år har forskerne dypdykket ned i hvordan sosiale medier virker inn på sosiale relasjoner i store og små byer i Norge, Danmark og Nederland. Funnene er et resultat av å kombinere massedata med mer tradisjonelle forskningsmetoder.

- Denne kombinasjonen har kanskje vært det morsomste med hele prosjektet, sier FisherHøyrem.

Innenforskap og utenforskap

Han har stått for Kristiansand-delen av prosjektet. I Kristiansand ville forskerne se på byens sosiale orden og prestisjesymboler ved å finne det de kaller for de lokale «brukerklyngene» på Instagram. Målet er å finne hva som gir prestisje i de ulike klyngene.

- Typisk for Kristiansand er kristent menighetsliv, fysisk aktivitet og selvpromotering av kjernefamilien i den øvre middelklassen, gjerne mens de er aktive i vakker natur. Disse tingene feires også på sosiale medier, sier Fisher-Høyrem.

Han legger til at alle klyngene de fant tilhørte «øvre middelklasse». Forskeren vil ikke peke på et bestemt sted, men legger til at de har funnet en overlapp med kommunens oversikt over inntektsnivå og stedene de sterkeste klyngene befinner seg.

Sosiale medier har en tendens til å speile og forsterke allerede eksisterende sosiale hierarkier. Det betyr at prestisjesymbolene som sirkulerer i bestemte byer går igjen på sosiale medier i samme by. Dette gjorde oss interessert i de gruppene som faller utenfor, og hvem disse kan være, forklarer forskeren.

Forskergruppen hadde en hypotese om at muslimsk ungdom ville være én slik gruppe og tidligere- og ikke-religiøse unge voksne med mindre tradisjonelle kjønns- eller familieformer en annen. Sentrale funn er at begge gruppene forholder seg bevisst til at de bor på et sted der normene for hva man skal strebe etter gjør det vanskelig for dem å bli inkludert. Begge har utviklet en slags overlevelsestaktikk på sosiale medier ved hjelp av for eksempel lukkede grupper og små nettverk.

- Dette kan hjelpe oss å forstå hvorfor tilflyttere til små byer som Kristiansand kan oppleve det vanskelig å bli innlemmet i de etablerte nettverkene, sier Fisher-Høyrem.

Forhandling av status

På bakgrunn av hele prosjektet trekker UiA-forskeren frem at han synes konformiteten i sosiale medier er slående:

- Jeg tror ikke det er noen muligheter for å utfordre det etablerte der, for sosiale medier er preget av så stram struktur. Det er lagd for å skape ensartede klynger, sier han.

For prosjektet viser at selv om brukerne i klyngene uttrykker seg fritt, faller de alltid inn i bestemte mønstre eller sjangre. Grunnen er algoritmene som brukes i sosiale medier. De gjør brukerne avhengige av respons i form av «likes» og kommentarer.

- Uten «likes» og kommentarer er du usynlig. Synlighet får du ikke uten konformitet. Man hører ofte om sosiale medier som et sted der alle kan møtes på lik fot. Men algoritmene gjør det umulig, sier forskeren.

Hovedregelen på sosiale medier er ifølge Fisher-Høyrem en gjensidig forhandling av status. Denne forhandlingen innebærer nødvendigvis konflikt, men en mer subtil og hverdagslig konflikt enn den man ofte finner igjen i nyhetsmediene og i politiske diskusjoner.

Nytt liv til gamle hierarkier

Desember i fjor arrangerte forskerne en konferanse i Oslo med deltakere fra tolv land. Her diskuterte de prosjektet, og argumenterte blant annet for at sosiale medier hovedsakelig har bidratt til å gi nytt liv til «gamle» hierarkier basert på klasse, kjønn og rase.

Fisher-Høyrem har også presentert deler av forskningen for ungdomsskoleelever i Vennesla. Han gir en kort oppsummering:

- Hvis dette er en teknologi som gjør oss avhengige av publikum må vi spørre oss: hvis vi hadde levd livet vårt uten et publikum, ville vi ikke hatt det mye bedre? På den måten kan vi slutte å opptre hele tiden. Men så forstår jeg også at man kan falle utenfor hvis man ikke bruker sosiale medier. Sosiale medier er til for innenforskap, utenforskap og konformitet.

I tillegg til prosjektleder David Herbert og forsker Stefan Fisher-Høyrem, består forskergruppen av Irene Trysnes fra Universitetet i Agder, Janna Egholm Hansen fra VIA University College og John D. Boy og Justus Uitermark fra University of Amserdam. Prosjektet er finansiert av Norsk forskningsråd.

Du kan lese mer om prosjektet her.

Tekst og foto: Kamilla Rudberg