Workshop i generativ syntaks ved UiA

Et dypdykk i V2-fenomenet

Hvorfor står verbet på ulik plass i setningen i ulike språk? Og hvorfor flytter verbet på seg i forskjellige setningstyper i ett og samme språk? Er verbets plassering bare et overfladisk resultat av historisk utvikling, eller korrelerer verbets plassering systematisk med andre egenskaper i språkene? Spørsmål som dette ble sentrale ved en workshop i generativ lingvistikk organisert ved UiA nylig. I de aller fleste germanske språk, inkludert norsk, står verbet som nøyaktig andre ledd i setningen i normale hovedsetninger, uavhengig av hva som står først:

1. Jeg har lest en bok i dag

2. En bok har jeg lest i dag

3. I dag har jeg lest en bok

Dette ekstremt sjeldne ordstillingsmønsteret, som kalles «verb second» (eller bare V2), er attestert med sikkerhet i kun en god håndfull ikke-germanske språk blant verdens om lag 7000 språk. Flere romanske språk har imidlertid også spor av denne egenskapen i enkelte begrensede setningstyper, noe som kan være en innovasjon introdusert av språkbrukerne, eller et historisk artefakt som stammer fra innflytelse fra germanske språk.

Den 15. og 16. mai samlet språkvitere fra de nordiske landene samt to inviterte foredragsholdere fra Storbritannia og Portugal seg ved UiA for å diskutere dette fenomenet i språk som norsk, spansk, portugisisk og estisk. «ReVerSe2»-seminaret («Residual verb second in Romance») var en del av en serie av seminarer finansiert av NordForsk, en organisasjon under Nordisk ministerråd som finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid innen forskning. Seminaret ble organisert av Silvio Cruschina fra Universitet i Helsinki og Espen Klævik-Pettersen fra UiA, i samarbeid med den lokale forskningsgruppen Synergy.

Fornøyde foredragsholdere

De to inviterte foredragsholderne gir ros til organisatorene. Ana María Martins, en ekspert i romanske språk fra Universitetet i

Lisboa, karakteriserer seminaret som «en ren vitenskapelig glede med fengslende diskusjoner», og poengterer at «teoretisk orienterte workshops som ReVerSe fremmer vår forståelse av menneskelig språk generelt gjennom detaljert sammenligning av genetiske ubeslektede språk.». Den andre foredragsholderen, den internasjonalt renommerte syntaktikeren Anders Holmberg fra Newcastle University i Storbritannia (bildet til høyre), er også svært positivt i sin omtale: “En liten workshop som denna, med ett väl definierat tema, är ett utmärkt sätt att framlägga och diskutera ny forskning. Deltagarna i den här workshopen var en intressant blandning av unga forskare i romanska språk och allmän språkvetenskap och mer erfarna forskare. Workshopar som ReVerSe, med internordiskt deltagande från språkinstitutioner - i det här fallet institutioner för romanska språk - och lingvistik, är ett utmärkt sätt att öka samarbete mellan forskare i Norden med särskilt intresse för språkens formella egenskaper. För mig var det givande att träffa unga forskare från de nordiska länderna, som jag inte har haft tillfälle att träffa förr.”

Vil skape positiv samhandling på hele universitetet

Den lokale arrangøren, Synergy, er en gruppe generative lingvister på Institutt for fremmedspråk og oversetting, som består av Heidi

Silvio Cruschina fra Universitetet i Helsinki, var hovedarrangør sammen med Espen Klævik-Pettersen fra UiA.

Klockmann, Espen Klævik-Pettersen, Lenka Garshol, Arild H. Henriksen og PhD-kandidat Melody Violine. Navnet er et ordspill på syntaks (setningslære) og energi, samtidig som synergi eller positiv samhandling er selve grunntanken. Medlemmene i gruppen jobber med syntaks i flere språk (engelsk, fransk, polsk, indonesisk, norsk) samt innlærerspråk hvor flere språksystemer kan blandes i det man holder på å lære seg et nytt språk. Gruppen møtes regelmessig for å holde presentasjoner for hverandre, ha Shut-up-and-write-økter, lesegrupper, og stimulere til forskning.

Synergy-gruppen ønsker selv å fremme generativ syntaks ved UiA og har visjoner om å etablere regelmessige foredrag om språk, åpne forhele universitetet, for å skape nettopp synergi eller positiv samhandling. På sikt er målsetningene å øke interessen for og bevisstheten om teoretisk og anvendt lingvistikk hos studentene for blant annet å stimulere til flere masteroppgaver i lingvistikk.

I etterkant av workshopen har gruppen også satt seg som mål å etablere et permanent nettverk for samarbeid med lignende grupper ved andre nordiske universitetene. Flere av deltakerne ved workshopen var positive til et slikt samarbeid, og det ble allerede diskutert når og hvor man skal få til neste treff, eller hvordan man kan utvikle felles prosjekter på tvers av institusjonene. Synergy-gruppen ser positivt på mulighetene for å utvikle seg ved UiA både på egen hånd og i samspill med andre nordiske språkmiljøer etter den svært vellykkede workshopen.

Tekst/bilder: Stian Refsland