Gå til hovedinnhold

Du er nå på UiAs gamle nettsider. Informasjonen du finner her kan være utdatert.

Her finner du våre nye nettsider

0
Hopp til hovedinnhold

Nytt kompetansegivende tilbud i Design Thinking

Med det nye studietilbudet «Design Thinking i praksis» lærer du å utvikle nye tjenester eller produkter tilpasset kundenes eller brukernes behov. Tilbudet gir deg verktøyene du trenger, slik at tjenestene eller produktene du lager blir mer treffsikre.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av Theodor Henriksen og Even Fjellestad. De sitter ved et bord, med planter i forgrunnen.
Theodor Henriksen (til venstre) og Even Fjellestad underviser i det nye tilbudet i Design Thinking.

– Design Thinking tar utgangspunkt i designerens metode, og setter kundene eller brukerne i sentrum ved å involvere de i hele prosessen. Det er sunn fornuft satt i system, og du lærer å omgjøre noe som kan være abstrakt til noe håndfast som kan oppleves eller produseres og settes ut som et tilbud til kundene eller brukerne dine, forteller foreleser i emnet, Theodor Henriksen.

Praktisk tilnærming

Ifølge fagansvarlig Even Fjellestad egner metodikken seg godt for å løse sammensatte problemer, da den tvinger deg til å konkretisere det abstrakte i problemene. Dette vil du få god innsikt i ved å blant annet lage prototyper av ulike produkter og tjenester.

– Når studentene lager forslag til løsninger må de ta noen valg og gjøre justeringer på veien, og slik «tvinges» du til å gjøre problemene mer konkrete. Dette er effektivt og gir svært mye læring, forteller Theodor.

– Det gir en enklere og bedre forståelse av utfordringene du står overfor, og studentene får noe mer konkret å utvikle, fremfor å bare snakke om problemene rundt et bord, legger Even til.

– Gjør tingene riktig

Ifølge Theodor kan Design Thinking anvendes for å løse alt fra små til store utfordringer. 

Bilde av Theodor Henriksen og Even Fjellestad foran en stor plakat med FNs bærekraftsmål på.

Arbeidet tar utgangspunkt i bærekraftsmålene som er mest relevant for den aktuelle utfordringen du som student jobber med.

– Det er ikke sikkert at flere års kartlegging, masse statistikk, utvalg og høringsutspill er den mest effektive måten å løse et problem på. Vi går oss ofte litt fast, og sier at «ja, men vi har brukermedvirkning, fordi vi har med en brukerrepresentant. Å gjøre brukerinnsikt handler om mer enn det. Vi vil vise hvordan reell innsikt kan skape stor verdi! Oppsummert så vil emnet gi deg som student praktisk erfaring i brukerinvolvering, idéutvikling og å omsette ideene til handling. Ved å utfordre oss på å lage mange ulike løsninger, vil det være større sannsynlighet for å finne én god løsning blant hundre forslag, fremfor å bruke lang tid på å lage det ene perfekte forslaget, sier han og fortsetter:

– Vi har en veldig iterativ tilnærming til det at vi hele tiden må utvikle oss og tørre å si at det ene forslaget var dårlig, fordi vi har lært noe nytt som gjør at vi tenker annerledes. Mange tenker at de skal være effektive og gjøre det kjapt, i stedet for å fokusere på å gjøre det riktig. Hvis du gjør det riktig i utgangspunktet, slipper du å gjenta prosessen flere ganger, sier Theodor.

Nyttige verktøy

Gjennom studiet står studentene fritt til å jobbe med selvvalgte tema og utfordringer. De vil få  nyttige verktøy og god veiledning på hvordan de skal bruke de.

– Forhåpentligvis vil det gi dem en større trygghet i en ny måte å jobbe på, og styrke den kreative selvtilliten deres. Det vil også gi dem mer selvtillit på å omsette det de lærer til noe håndfast. Slik vil de se at de kan gjøre ting på andre måter, forteller de og legger til:

 – Hvis du kommer til forelesningene med en åpen problemstilling om en utfordring man opplever internt i bedriften eller med sine kunder eller brukere, er det et godt utgangspunkt.

Tilbudet gis som videreutdanning ved Universitetet i Agder våren 2022, og gir 7,5 studiepoeng. Det gis på deltid og kan enkelt kombineres med full jobb.

Les mer og søk opptak til kurstilbudet her: