Gå til hovedinnhold

Du er nå på UiAs gamle nettsider. Informasjonen du finner her kan være utdatert.

Her finner du våre nye nettsider

0
Hopp til hovedinnhold

Digitalt utenforskap under lupen

Årets likestillingskonferanse på UiA er over. Vi har samlet korte inntrykk og bilder fra konferansen som handlet om digitalisering og utenforskap.

Tale Maria Krohn Engvik og skoleelevene Kaja Terese Nilsen og Mathias Pedersen Solli sitter sammen for å forberede seg til samtale på UiAs likestillingskonferanse.
Tale Maria Krohn Engvik og skoleelevene Kaja Terese Nilsen og Mathias Pedersen Solli fra Sam Eyde videregående skole i Arendal møttes for å forberede seg til samtale på UiAs likestillingskonferanse.

Årets konferanse satte søkelyset på digitalt utenforskap og digitale skiller i befolkningen, og hadde et likestillingsperspektiv på dette. Første del av programmet så på de unges digitale liv og bærekraft. Del to løftet fokuset til samfunnsperspektivet, mens del tre så på muligheter ved det digitale. 

Denne roboten fikk æren av å åpne UiAs likestillingskonferanse 2022

Denne roboten fikk æren av å åpne UiAs likestillingskonferanse 2022.

Første innlegg ble holdt av Ingunn Søyland. Hun er gründer og daglig leder av selskapet Magnet Executive Search. Hun er i tillegg sittende nestleder i ODA Nettverkets avdeling Sørvest som hun var med å grunnlegge i 2020. ODA Nettverket er Nordens største nettverk for kvinner innen teknologi og har som visjon å «Lead the Change» for å inspirere enda flere kvinner til å gjøre karriere innen teknologi. Hun snakket om «Digitale utfordringer i et livsløp». Det er et tema som favner bredt og som er veldig aktuelt nå som verden digitaliseres i stadig høyere tempo.

Ingunn Søyland holder innlegg under likestillingskonferansen.

Ingunn Søyland fra ODA-nettverket.

- Hverdagsteknologi som koronapass, videosamtaler, e-post, bestilling i apper, nettbank, BankID, Nav og Digipost er en utfordring for mange. 600.000 mennesker her i landet er ikke digitale, men denne samfunnsutfordringen vil trolig dø ut i løpet av noen tiår, fortalte Ingunn Søyland fra ODA-nettverket. 

Helsesista, eller Tale Maria Krohn Engvik, åpner sitt innlegg.

Tale Maria Krohn Engvik åpnet sitt innlegg med å feire at hun nå har vært Helsesista seks år i jobben. Hun åpnet Snapchat-kontoen Helsesista i 2016. Å være med å løfte den psykiske helsen til barn og unge, er en sterk motivasjonsfaktor i informasjonsformidlingen og i de ulike samarbeidsprosjektene hennes. Det er derfor en litt dyster fortelling hun delte på likestillingskonferansen om barn og unges liv. På sosiale medier tar de kontakt med henne for å fortelle henne om utfordringene de har og for å få råd.

Mange unge til stede for å høre Helsesista.

Ungdommer fra videregående skoler i Kristiansand og Arendal var blant publikummerne som hører på Helsesista Tale Maria Krohn Engvik. Budskapet hennes var: Gjør det du vil bli husket for.

Helsesista viser eksempler på meldinger hun får.

Barn og unge forteller Helsesista Tale Maria Krohn Engvik om hvilke utfordringer de har om kropp, prestasjoner, status, sosiale medier, press og stress. - Husk at vi alle er forbilder for noen andre. Vær en som heier på andre i stedet for å tråkke på noen, sa hun.

Marie Abrahamsen holder sitt innlegg.

Psykolog @Maria Abrahamsen (psyktdeg) beskrev sosiale mediers påvirkning på selvfølelse og selvtillit og hvordan det går ut over det fysiske møtet, fysisk aktivitet, søvnkvalitet, mimikken og skaper avhengighet og netthets. Hun viste også til Ungdata-undersøkelser som viser at jenter påvirkes med blant annet angst, depresjon, redusert selvtillit og selvfølelse. Gutters reaksjon er blant annet frustrasjon og aggresjon.

Hun var spesielt opptatt av undersøkelser som viser at mange unge stoler på reklame i sosiale medier og anbefalinger fra influensere: Fire av ti unge mennesker stoler mer på influensere enn på egne venner. 

Likestillingskonferansen brukte også tid på presentere undersøkelsen av offentlige innlegg og kommentarer på sosiale medier i Kristiansand. Undersøkelsen, som ble offentliggjort tidligere i høst, viser høy andel angrep og hat når det skrives om etniske minoriteter, LHBT+-personer og ungdommer, fortalte Eske Vinther-Jensen på vegne av Kristiansand kommune og prosjekter Trygg By Norge.

Refleksjonssamtale om unges forhold til sosiale medier.

Helsesista Tale Maria Krohn Engvik og skoleelevene Kaja Terese Nilsen og Mathias Pedersen Solli fra Sam Eyde videregående skole i Arendal fortalte konferansier Benedicte Nordlie hvordan de opplever sosiale medier. Mathias fortalte om hatkultur i det guttedominerte gamingmiljøet, selv om han også ser et positivt felleskap der. Mathias mente også at det må være et stort fokus på sosiale medier i barne- og ungdomsskole før man legger seg til vaner og uvaner.

Kaja Terese beskrev hvordan hun kan rømme inn i mobilen hvis hun er usikker i møte med andre mennesker. Hun fortalte også at hun kan bli inspirert til å trene gjennom sosiale medier, men at hun så utfordringen med presset som da kunne oppstå. Panelet snakket også om utfordringen ved å ikke vær på sosiale medier. Invitasjon til fest skjer via sosiale medier, og det er viktig å involvere de som for eksempel ikke får lov å være på sosiale medier, mente panelet.

Heidi Esma Dahl Bønnhoff under likestillingskonferansen 2022.

- Samfunnet kan bidra med klarspråk, funksjoner for språkoversettelser, alternativer til digital kommunikasjon samt justere forventninger ut fra individets forutsetninger, fortalte førsteamanuensis Heidi Esma Dahl Nønnhoff fra Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA. - Og individet bør forvente bedre bedre digital opplæring og bedre muligheter for digital støtte gjennom livet, sa hun. Hun påpekte migranters spesielle situasjon når det gjelder norskspråklige utfordringer, mindre kunnskap om det norske samfunnet og velferdssystemet, tap eller savn av utvidet nettverk i hjemlandet, eventuelle traumer eller skader fra krig eller flukt, manglende digital opplæring, og at de møter teknologi som ikke er tilstrekkelig tilpasset deres behov.

Ny helseteknologi gir muligheter.

Ny teknologi gir bedre helsetjenester. Leger som jobber sammen selv om en er i Arendal og en annen i Beograd, eller helseteknologi som kan fraktes til folks hjem er eksempler. Christian Nordbach og Steinar Omnes fra i4Helse og MIL ved UiA ser noen utfordringer, men for det meste mye positivt i den teknologiske digitale utviklingen.

Kine Dale Strøm fra Digdir.

2022 er året digitalt utenforskap virkelig har blitt en del av det offentlige ordskiftet. Denne høsten publiserte SSB i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og DFØ en rapport om grupper som er i risikosonen for å havne utenfor digitalt. Kine Dale Strøm jobber med kunnskap og analyse i Digitaliseringsdirektoratet, og holdt innlegg om funn fra rapporten, og om innbyggere som av ulike årsaker ikke kan ta del i det offentlige digitale tjenestetilbudet. 

- I Norge har det festet seg et tall på 600.000 mennesker som ikke-digitale. Trolig er tallet mellom 850.000 og 900.000, fortalte Strøm. Ikke bare eldre, men også unge samt kvinner med utenlandsk bakgrunn har høy risiko for å falle utenfor digitalt, blant annet på grunn av manglende forståelse av hvordan det offentlige fungerer og på grunn av språkferdigheter, sa hun.

Refleksjonssamtale om digital skam.

Det ble også tid under likestillingskonferansen til en refleksjonssamtale om digital skam og utenforskap med Adriana Ruiz og Adnan Agic. Samtalen ble ledet av leder Carl Erik Moe (til høyre) ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA.

Carl Erik Moe, som er knyttet til Senter for e-helse.

Leder Carl Erik Moe ved Institutt for informasjonssystemer ved UiA fortalte om InnArbeid, et prosjekt som hadde som mål å utvikle teknologi til å hjelpe personer med utviklingshemming ut i arbeidslivet. Kameraet til høyre på bildet er et av flere som ble brukt til å strømme likestillingskonferansen digitalt.

Leonora Onarheim Bergsjø snakker til salen under likestillingskonferansen.

Leonora Onarheim Bergsjø har doktorgrad i etikk og religionsfilosofi fra Universitetet i Oslo og forsker på digital etikk. Hun arbeider med hvordan digital etikk og etiske dilemmaer er knyttet til ny teknologi, og ser også mulighetene denne skaper for inkludering og utvikling. - Digitalisering med samvittighet, var stikkordet til førsteamanuensen fra UiA. Hun etterlyste en ansvarlig utvikling som er lovlig, sikker og etisk. Hun pekte på konkrete eksempler som bl.a. hva man kan lese ut fra ansiktsgjenkjenning, og hvordan det i gitte tilfeller kan misbrukes av autoritære myndigheter. - Lykke til med å skaffe mer digital likestilling, avsluttet hun.

Likestillingskonferansen oppsummeres.

Ann Camilla Schulze-Krog fra Forsknings- og innovasjonsavdelingen ved UiA fikk æren av å oppsummere årets likestillingskonferanse om digitalisering og utenforskap. - Vi må våge å lytte og være til stede til alle de som har en kunnskap eller erfaring om det vi har snakket om i dag. Jeg står her klokere, ydmyk, og rørt over all innsikt som er delt her i dag, sa hun før hun håpet på en bærekraftig digital utvikling.