- En videreutdanning for alle som jobber med mennesker

- Nå er det mye fokus på skeives rettigheter og skeives livssituasjon. Dermed blir det veldig synlig at flere yrkesgrupper både ønsker og har behov for mer kunnskap om kjønnsmangfold og seksualitetsmangfold, sier Silje-Håvard Bolstad og Elanor Halvorsen Brendmo.

De to brenner for å løfte frem UiAs heldigitale tilbud om videreutdanning i kjønnsmangfold og seksualitetsmangfold. I høst åpnes det for å søke på betalingsstudiet som utgjør fem studiepoeng. Studiestart er våren 2024.

Studiet egner seg godt for helsepersonell og skoleansatte. Men utdanningen er lagt opp bredt slik at det favner de fleste yrkesgrupper som jobber med mennesker.

Politisk krav om mer kompetanse

- For eksempel i helsevesenet og i skolen skal alle bli tatt imot på en god måte og alle skal få et godt tilbud. Da må de som jobber der ha kompetanse på kjønn og seksualitet for å gi et likeverdig tilbud, sier Bolstad.

- Levekårsundersøkelser viser blant annet at kompetansen blant ansatte i helsevesenet og i skolen kunne ha vært bedre, ifølge Brendmo.

De to fremhever at både politiske myndigheter og Helsedirektoratet slår fast at det må bygges opp mer kompetanse i helsevesenet.

Men de påker likevel at de som har tatt studiet tidligere har bestått av mange ulike yrkesgrupper.

Tverrfaglig studentgruppe

- Man kan komme med varierende forkunnskaper. Likevel ser vi at studiet oppleves interessant både for de som allerede har jobbet lenge med dette temaet og for de som ikke har mye forkunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Elanor Halvorsen Brendmo.

- Studiet er bygd opp rundt at studentgruppa er flerfaglig sammensatt. Likevel skal man bli i stand til å jobbe profesjonelt med kjønns- og seksualitetsmangfold innenfor sitt eget fagområde, legger Bolstad til.

Hen trekker frem at det digitale studiet inneholder en god del gruppearbeid.

- Det gjør at man kan knytte faglige kontakter med de andre på studiet. Dermed blir det litt nettverksbygging ut av dette studiet, sier Bolstad.

To fordypningsmuligheter

Derfor er studiet lagt opp slik at man velger et av to områder man fordyper seg i. Det ene fordypningsområdet heter helsehjelp ved kjønnsinkongruens. Dette er relevant for mange ulike helsepersonell som blant annet leger, psykologer, terapeuter og sykepleiere. Det handler om å forstå bedre personer med en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen.

- En del av disse oppsøker helsetjeneste og har behov for ulike former for helsehjelp. Det kan være samtale med en terapeut eller samtalegruppe. Noen har også behov for kjønnsbekreftende behandling som hormoner eller kirurgi, sier Silje-Håvard Bolstad.

Temaet helsehjelp og kjønnsinkongruens er også et fagfelt som er i endring. Derfor benyttes flere internasjonale navn som forelesere. Dessuten er regionale behandlingstilbud for kjønnsinkongruens under oppbygging. Og studiet gir en bit sexologisk kompetanse.

Gir sexologisk kompetanse

- Det er  en økende etterspørsel etter sexologisk kompetanse. Og vi ser at det å ha sexologisk kompetanse på CVen er et pluss på mange arbeidsplasser, sier Bolstad.

Det andre fordypningsområdet handler om formidling og undervisning.

- Hvis en skoleelev på barne- eller ungdomsskole finner ut at de vil være åpen om at de er skeiv eller trans, har det ganske mye å si hva en lærer foretar seg. Det finnes historier om at det gikk bra, og det finnes historier om at det ble vanskelig, sier Bolstad.

- Det er viktig hvordan en voksenperson møter barn, uansett hvilken yrkesgruppe man tilhører, påpeker Brendmo. De to mener denne fordypningen kan favne mange yrkesgrupper, enten det er i skolen, barnehage, barnevern, politi, fritids- og miljøansatte, ledere i det offentlige eller journalister og kommunikasjonsfolk.  

Fordypningen om formidling og undervisning er også relevant for en del helsepersonell, for eksempel når en samarbeider med skole og andre aktører.

- Dersom du ønsker, kan du følge undervisningen på begge fordypningene. Her er det mulig å få mye for penger, mener Bolstad og Brendmo.

Vil bidra til å tørre

Behovet for denne kompetansen ser både Bolstad og Brendmo i sammenheng med at mange opplever det som vanskelig å snakke om kjønn og seksualitet.

- For eksempel fra en lærers ståsted kan det være vanskelig å komme inn på tematikken fordi man er redd for å si noe feil. Er man usikker på egen kompetanse, ender man opp med å la være å snakke om dette, tror Brendmo.

- Alle mennesker har jo et kjønns og en kjønnsidentitet. Alle mennesker har en seksualitet og en seksuell orientering. Men når vi er fagpersoner og for eksempel er helsepersonell eller jobber på en skole, så trenger vi å ha noe mer enn bare våre egne erfaringer, føyer Bolstad til.

- Hvis man ikke har det, kan det egentlig bli ganske skummelt at seksualitet blir tema i klasserommet eller terapirommet. Så for å være en god fagperson i den situasjonen, så trenger jeg å ha mer enn bare kunnskap om meg selv. Jeg trenger å ha fagkunnskap i tillegg, sier Bolstad.