Kriminalitet, kjønn og samfunn i Norge ca. 1500-1700

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskaper

• ha kunnskap om kriminalitetsutviklinga i Norge på 1500- og 1600-tallet
• ha kunnskap om hvorfor kvinner og menn ble dømt for ulike forbrytelser
• ha kunnskap om særtrekk ved det norske kriminalitetsmønsteret, i forhold til andre europeiske land
• ha kunnskap om statlig styringsverk, rettsapparat og aktuelt lovverk i angitt periode
• ha innsikt i begreper, sentrale teorier og ulike syn innen forskningsfeltet
• ha innsikt i grunnleggende historisk metode
• ha kunnskap om sentrale kilder til kriminalitet

Ferdigheter

• ha øvelse i å skriftlig kunne drøfte problemstillinger og vurdere ulike faglige syn innen emnet
• ha lært å anvende grunnleggende kildekritiske begreper
• ha evne til å skrive egne framstillinger på grunnlag av tilrettelagte primærkilder og faglitteratur

Generell kompetanse

• ha evne til å sette seg inn i kilder og en omfattende faglitteratur, og på dette grunnlaget kunne utarbeide selvstendige framstillinger
• være i stand til å utforme skriftlige framstillinger med forsvarlig vitenskapelig dokumentasjon
• kunne bruke nyere informasjonsteknologi til informasjonsinnhenting

Kriminalitetshistorie bringer oss til skjæringspunktet mellom kultur, kjønnsforskjeller, sosiale forhold og politisk makt. Emnet handler om hvordan kriminalitetsmønsteret i Norge endret seg mellom reformasjonstida og det tidlige eneveldet. 1500- og 1600-tallet var en brytningstid hvor den gamle, norske bondekulturen ble satt under press av en framvoksende dansk maktstat. Nye lover og reguleringer kom til, samtidig som statsapparatet vokste og ble mer effektivt enn før. Hvilke konflikter oppstod når staten la stadig større byrder på norske menn og kvinner, og i økende grad grep inn i folks liv? På hvilken måte fikk dette betydning for utviklingen av kriminalitet? Hva kjennetegnet det norske kriminalitetsmønsteret, sammenlignet med andre europeiske land?

Etter reformasjonen fikk Bibelen svært stor innflytelse på strafferetten. Det medførte blant annet at flere forbrytelser ble straffet med døden på religiøst grunnlag, ikke ulikt praktiseringen av sharia-lover i en del muslimske land i vår tid. Emnet bringer oss til trolldomsprosessenes tidsalder, da ca. 50000 mennesker ble henrettet for trolldom i Europa og det koloniale Nord-Amerika. Få synes å kjenne til at tallet på drepte i hekseforfølgelser i andre deler av verden de siste femti årene overstiger antall ofre i de historiske trolldomsprosessene. Det fins flere likhetstrekk mellom de fortidige og de nåtidige forfølgelsene. Kanskje kan innsikt i de historiske trolldomssakene gi et bidrag til å forstå det som skjer i verden i dag?

Både i studiet av trolldomsprosessene og annen kriminalitet står kjønnsperspektivet sentralt. Hva var årsakene til at kvinner i stor grad ble dømt for andre forbrytelser enn menn?

Kunnskaper om styringsverk, rettsvesen og straffelov er nødvendige forutsetninger for en god forståelse av kriminaliteten. Man trenger også begrepskunnskap, kildekunnskap og ferdigheter i historisk metode, særlig kildekritikk. Kildekunnskapen er spesifikk for emnet, mens kildekritikken er av generell historiemetodisk art.

Individuell semesteroppgave på ca. 3500 ord (teller 70 % av sluttkarakter). Gradert karakter. To timers skriftlig, individuell eksamen under tilsyn (30 %). Gradert karakter.

Begge deleksamener må være bestått for å få sluttkarakter i emnet.