Natur, helse og bevegelse

Norsk

KUNNSKAP

Studenten har kunnskap om

• barn sin bruk av kropp og sanser i lek og læring, og om hvordan man kan skape rom for dette
• betydningen av friluftsliv og naturopplevelser
• fysiske fenomen i atmosfæren og på jorden
• de vanligste planter, småkryp og dyr som finnes i nærområdet og om samspillet mellom disse, mennesket og miljø
• bærekraftig utvikling, miljøutfordringer og hvordan barnehagen kan bidra til økt miljøbevissthet
• menneskekroppen og motorikk
• helsefremmende arbeid samt barns helse og livsmestring, inkludert nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak
• mat, matens opphav, matlaging og måltid som pedagogisk ressurs

FERDIGHETER

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere og reflektere sammen med barn
• velge og bruke materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og gjøre nytte av nærmiljøets muligheter og lokale naturressurser
• legge til rette for fysisk aktivitet, hvile, god hygiene og varierte måltid i samsvar med nasjonale føringer
• skape og bruke ulike miljø for lek og læring sammen med barn og legge til rette for barns mestring
• vurdere risiko av lekemiljø og håndtere ulykker på en hensiktsmessig måte samt legge til rette for barns risikovurdering
• observere og vurdere barns bevegelseskompetanse samt legge til rette for barns motoriske utvikling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan reflektere over ulike syn på naturen og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv, blant annet samiske, i arbeidet med mat, helse, natur og bevegelse
• er medvirkende og inspirerende sammen med barn i deres bevegelseslek, naturopplevelser og måltid
• kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet blant annet FN’s bærekraftmål

Kunnskapsområdet omfatter natur, bærekraft, mat, bevegelse og helse i vid forstand og bygger i hovedsak på lærerutdanningsfagene naturfag, fysisk fostring og mat og helse. Undring og førstehåndserfaring med mangfold og sammenheng i naturen vil være sentralt, samt barns livsmestring og danning. Opplevelser og erfaringer i naturen er viktige. Barn er sanselige og kroppslige i sin væremåte, og dette danner utgangspunkt for utforsking, undring, samtale, lek og læring. Sosiale relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne i barnehagen, henger blant annet sammen med lek, måltidsituasjoner og bevegelsesmessige erfaringer. En viktig del av profesjonskompetansen er å kunne observere, analysere og forstå utviklingen og kroppslige lekekulturer hos barn, og å bruke dette til å inspirere og motivere barn. Barnehagelæreren må være trygg i naturen og se og mestre de mulighetene som ligger i pedagogisk arbeid utendørs. Arbeidet med kunnskapsområdet skal bidra til at studentene får et grunnlag for å bli bevisste rollemodeller. Barnehagelæreren skal kjenne til folkehelseutfordringer og skal kunne bidra til at barns psykiske og fysiske helse blir godt ivaretatt. Måltid og matlaging skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og bidra til en forståelse for maten sitt opphav. Videre omfatter kunnskapsområdet hvordan barn gjennom eksperimentering, undring og utfordrende lek i ulike miljø kan ta vare på seg selv, hverandre og naturen, slik at de får et godt utgangspunkt for å være bidragsytere til bærekraftig utvikling. Norske tradisjoner innen syn på naturen, matkultur og fysisk aktivitet kan virke fremmed på mange. Derfor må emnet legge vekt på hvordan man kan få til gode møter mellom ulike kulturer. Samisk kultur er en del av den nasjonale kulturen og skal være synlig i emnet. Arbeidet med kunnskapsområdet vil i stor grad være praktisk og undervisningen er profesjonsrettet og forskingsbasert. Hvert semester er det praksisperioder. Disse er 100 % obligatoriske og bygger på læringsutbyttet for kunnskapsområdene som inngår det aktuelle semesteret. Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksisperiodene der NHB inngår, gis under beskrivelse av praksis for 1. og 2. semester på www.uia.no/praksisblu

NHB er et kunnskapsområde med mye praktisk arbeid der du vil møte følgende arbeidsformer: forelesninger, veiledning, prosjektarbeid, praktisk undervisning, felt- og laboratoriearbeid samt praktisk arbeid med barn. Av praktiske årsaker vil noe av undervisningen legges utenom universitetet. Digitale verktøy inngår som del av arbeidsformene.

Praktisk undervisning er obligatorisk og krever 100% deltakelse. Øvrig undervisning krever minimum 70% deltakelse. Emnet har et forventet arbeidsomfang på cirka 600 timer.

Se nærmere informasjon i Canvas.

For å gå opp til deleksamen 1 må studenten ha

• godkjent deltakelse i tilhørende praktisk obligatorisk undervisning
• godkjent tilhørende arbeidskrav

For å gå opp til deleksamen 2 må studenten ha

• godkjent deltakelse i tilhørende praktisk obligatorisk undervisning

For å gå opp til deleksamen 3 må studenten ha

• godkjent deltakelse i all praktisk obligatorisk undervisning
• godkjent arbeidskrav

• bestått praksis

Se nærmere informasjon i Canvas.

Det gis én samlet karakter som er basert på følgende deleksamener:

• Deleksamen 1 - individuell mappevurdering ved avslutning av første semester - teller 20 %.
• Deleksamen 2 - individuell oppgave ved avslutning av andre semester - teller 20%.

• Deleksamen 3 - individuell 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn ved avslutning av andre semester - teller 60 %

Se Canvas for nærmere informasjon om eksamen.

For deleksamen 1 gjelder følgende:
Det er ikke adgang til å levere revidert besvarelse i deleksamen 1, når oppgaven er blitt vurdert til bestått.

Vurderingsuttrykk: Gradert karakter.

Emneansvarlig i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.