Hvordan (bort)forklarer vi dårlige prestasjoner?

Denne artikkelen ble først publisert i Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Vi søker meningsfulle forklaringer på ting som skjer med oss og rundt oss, både suksess og nederlag. Hvorfor perset jeg på 3000-meter akkurat i dag? Hvorfor gikk det så dårlig i denne konkurransen?

Det vi kaller attribusjoner handler om å forklare hvorfor bestemte handlinger eller prestasjoner har skjedd. Attribusjonsteori sier at når vi evaluerer handlinger og atferd, prøver vi å finne en årsak til hvorfor det gikk som det gikk. Enkelt forklart kan vi gi enten en indre eller en ytre forklaring.

Indre vs ytre forklaring

En indre forklaring vil si at vi mener at atferden er et resultat av våre egenskaper, ferdigheter eller disposisjoner, mens en ytre forklaring vil si at atferden er et resultat av situasjonen eller omstendigheter. Hvis for eksempel en idrettsutøver mislykkes i en konkurranse, kan indre forklaringer være at hen ikke prøvde hardt nok eller ikke var dyktig nok, mens ytre forklaringer kan være uflaks eller dårlige baneforhold.

Attribusjonsteori kan hjelpe oss til å forstå hva som påvirker våre prestasjoner og hvordan vi kan forbedre oss. Hvis en idrettsutøver gir en indre forklaring på en mislykket prestasjon, kan hen fokusere på å forbedre ferdighetene sine. Men hvis utøveren gir en ytre årsak, kan hen fokusere på å endre situasjonen eller omstendighetene. Dog sier det seg selv at vi har mindre kontroll på de ytre faktorene, og kan således «miste kontrollen» over det som styrer prestasjonene.

Vi vurderer også andres atferd gjennom samme attribusjonsprinsipper. Hvis for eksempel en medspiller ikke får tak i ballen før den går ut over sidelinjen, kan vi attribuere dette internt («hen var lat og gadd ikke løpe fort nok») eller eksternt («pasningen var for hard»).

Flere «feller»

Det er flere «feller» vi kan gå i når vi skal vurdere egen og andres atferd. Vi har gjerne en tendens til å vurdere negativ atferd hos andre internt, som for eksempel at en lagkamerat er lat. Det er lite sannsynlig at vi vurderer oss selv på samme måte. Vi har mer informasjon om vår egen situasjon, og kan derfor vurdere situasjonen på en annen måte. Jo bedre vi kjenner en person (og jo bedre vi liker personen), jo bedre blir vi til å unngå denne observasjonsfellen.

Evnen vår til å realistisk evaluere hva som er årsaken til suksess og nederlag blir stadig satt på prøve. Mange mennesker går langt for å opprettholde et positivt syn på seg selv. Forskning viser at dette i ytterste konsekvens kan føre til at suksess blir forklart gjennom indre faktorer («jeg var dyktig»), mens nederlag blir forklart gjennom ytre faktorer («lagkameratene sviktet meg»). Tilsvarende snus forklaringene dersom andre lykkes (ytre: «de hadde flaks») eller mislykkes (indre: «de er ikke gode nok»).

I sum kan attribusjonsteori være nyttig for å forstå idrettslig atferd. Det kan hjelpe oss til å forstå hva som påvirker våre prestasjoner og hvordan vi kan forbedre oss, samt være bevisst på hvordan vi forklarer vår egen atferd. Det kan også hjelpe trenere til å gi tilbakemeldinger på en måte som er mer konstruktiv og fokusert på forbedring, og å endre idrettskulturen for å skape et mer støttende og oppbyggende lagmiljø.

Nedenfor kommer noen eksempler som de fleste som driver eller har drevet med lagidrett kan kjenne seg igjen i, og som kan bidra til økt refleksjon rundt våre attribusjonsmekanismer:

Du blir kritisert av treneren etter å ha tapt en viktig kamp

I denne situasjonen er det naturlig å ønske å legge skylden på andre, eller ytre faktorer. Men det vil være nyttig å balansere selvrefleksjon med anerkjennelse av de ytre faktorene som kan justeres til neste gang. Kanskje var det ting ved din egen innsats / prestasjon som kunne vært bedre, men kanskje var det også ting utenfor din kontroll som påvirket utfallet. Ved å ta ansvar for egne feil og samtidig være realistisk omkring de ytre faktorene, kan man lære av tapet og forbedre seg til neste kamp.

Spillere som gjør feil, blir satt ut av laget

Som trener er det å straffe spillere hardt for feil en farlig tilnærming. Det kan skape en kultur der folk skylder på hverandre og forsøker å redde seg selv. Ved å gi spillerne en mulighet til å lære av feilene og vokse som utøvere, kan man bygge et team med tillit og kollektivt ansvar, noe som vil føre til bedre prestasjoner over tid.

Å tilskrive en lagkamerats suksess til flaks eller favorisering

Når en lagkamerat blir tatt ut til kretslag eller får hospitere med eldre spillere, kan det være lett å tilskrive det til flaks eller at de har blitt favorisert av trenere. Men å være åpen for å diskutere deres suksess og lære av deres sterke sider kan være svært verdifullt. Ved å legge til side egne fordommer og konkurransetankegang, kan man bygge et vennligere miljø og samtidig finne inspirasjon som kan være bra for din egen utvikling.

En ny lagkamerat overser deg når du hilser

Man kan tolke dette som at den nye lagkameraten er uhøflig eller arrogant. Men det er lurt å vurdere om det kan være ytre faktorer som har påvirket deres oppførsel. Det kan for eksempel være nervøsitet over å være ny i laget eller kanskje at du selv ikke pratet tydelig nok. Ved å ha empati og vise forståelse for den nye lagkameratens situasjon, kan man skape et mer inkluderende og positivt lagsmiljø som bidrar til samarbeid og suksess.