Slik blir du klar til jobbintervjuet

Et intervju kan foregå på flere ulike måter, og som regel har arbeidsgiver forberedt noen spørsmål som de ønsker svar på. I strukturerte intervju får alle kandidatene nøyaktig de samme spørsmålene. Dette er en vanlig intervjumetode i offentlig sektor der kompetanse er den faktoren som skal være avgjørende i vektingen av kandidatene. Tanken er at svarene i strukturerte intervju lar seg enklere sammenligne fordi alle kandidatene får nøyaktig de samme spørsmålene. I semistrukturerte intervju har arbeidsgiver planlagt temaene, men intervjuet har mer form som en samtale og spørsmålene tilpasses gjerne den som intervjues. Et ustrukturert intervju er mer som en åpen samtale. Kanskje inviterer arbeidsgiver deg til en prat eller kaffe? Hvis du ønsker å jobbe for denne arbeidsgiveren, må du stille like godt forberedt til dette møtet som om du ble innkalt til et formelt intervju. 

Et intervju kan også foregå i grupper med flere innkalte kandidater. Arbeidsgiver bruker gjerne denne varianten for å sjekke hvilken rolle du tar i en gruppe og hvordan du løser oppgaver sammen med andre. Før intervjuet bør du reflektere over hva slags rolle du tar i gruppearbeid, hva som er din styrke og svakhet i samarbeid med andre, og hvordan du håndterer ulike personlighetstyper. 

Digitale intervju skiller seg ikke nødvendigvis så mye ut fra vanlige intervju, rent bortsett fra at du kommuniserer over skjerm. Pass på at nødvendige programmer er oppdatert, at du har stabilt internett og lader til PC-en tilgjengelig. Tenk gjennom hva du gjør dersom det tekniske svikter. Selv om du sitter i egen stue, bør du se stelt ut og passe på at omgivelsene ikke er rotete. 

Blir du innkalt til et speed-intervju må du være forberedt på å kunne presentere deg selv på kort tid. Trekk ut noen hovedpunkter som du opplever som viktig for stillingen, basert på stillingsutlysningen og research. Her gjelder det å være ekstra godt forberedt og passe på at du ikke snakker deg bort. Ikke tenk at det er du som skal snakke hele tiden, gi rom for at arbeidsgiver kan stille spørsmål selv om tiden er knapp. 

Store konsulentfirma og traineeordninger benytter seg gjerne av et assessment-center i rekrutteringsprosessen. Her inviteres flere kandidater samtidig og ulike rekrutteringsmetoder benyttes i utvelgelsen. Dette er en intensiv intervjuform som gjerne går over en hel dag. Som regel gjennomfører du en arbeidspsykolotisk test i forkant og i tillegg til et intervju, en analyse- og presentasjonsoppgave og gruppeøvelse. 

Et case-intervju er et intervju hvor hele eller deler av intervjuet går til å løse en konkret oppgave. Noen ganger gis oppgaven i forkant og du blir bedt om å forberede deg, mens andre ganger gis oppgaven underveis i intervjuet. Her gis det anledning til at du får vist fram din kompetanse, selv om du kanskje ikke har jobberfaring fra området. Som akademiker er du trent i mye av det som skal «bevises» i en case-oppgave. For eksempel kan du få fram at du strukturerer informasjon, stiller gode spørsmål, tenker logisk, analyserer og presenterer. Husk at formålet ikke nødvendigvis er at du skal komme til riktig svar, men at du klarer å vise hvordan du løser oppgaven. Selv om det kan virke skremmende, sier de fleste som gjennomgår case-intervju at det er en god erfaring som de tar med seg videre.

Ta frem stillingsutlysningen og jobbsøknaden noen dager før du skal på intervju for å friske opp hva stillingen innebærer, hva som motiverer deg ved stillingen, og hvilken kompetanse du valgte å legge vekt på i søknaden. Ofte vil du i et førstegangsintervju få mulighet til å snakke deg gjennom kompetansen din og hvordan den kan brukes i stillingen. Ser du i utlysningen at arbeidsgiver etterspør kompetanse hvor du ikke kjenner deg trygg, bør du også forberede deg på å snakke om dette. 

Når du bli innkalt til intervju kan du spørre hvem du skal møte i intervjuet. Søk de opp, slik at du vet hvem de er og hva slags rolle de har. Videre må du fortsette research-arbeidet. Hvem er arbeidsgiver? Står de for verdier og satsinger som du kan identifisere deg med og gi eksempler på at er viktig for deg? Hva syns du om arbeidet de gjør, har du tanker om hvordan de kan ta arbeidet videre? 

Det er viktig at du forbereder deg godt på spørsmål som du kan bli utfordret på, men intervjuet skal også gi rom for at du kan få svar på det du lurer på. Derfor vil du mest sannsynlig få spørsmålet: “Har du noen spørsmål”? Tenk gjennom hva du faktisk lurer på. Det å stille spørsmål viser at du er påkoblet, interessert og nysgjerrig.

Et intervju kan foregå på ulike måter og noen opplever kanskje at ekstroverte har en fordel i visse intervjuformer. Det handler gjerne om at ekstroverte kan oppleves mer utadvendte, mer engasjert og begeistret, og er ikke redd for oppmerksomhet. Det er likevel verdt å merke seg at introverte gjerne mestrer intervjusituasjonen vel så bra. Introverte kjenner ofte seg selv godt, de tar seg ofte god tid til å tenke over spørsmålene før de svarer og kan dermed også komme med interessante og gjennomtenkte refleksjoner. Vær deg selv og tydeliggjør hva som er dine kvaliteter. En arbeidsplass har godt av å ha både introverte og ekstroverte personlighetstyper som kan utfylle hverandre.

Siden det er fort gjort å stresse seg opp før et intervju, er det viktig å sette av tid til å slappe av og roe ned. Tillat deg å tenke på noe annet. Sett på en podkast eller din favorittmusikk på øret, gå en tur, gjør noe som gir deg glede og avspenning. Forbered reiseveien og møt opp til intervjuet 5-10 minutter før avtalt tid. 

Planlegg antrekk og kle deg slik du tror de går kledd på arbeidsplassen. I research-arbeidet kan du se etter om de ansatte går i skjorte eller om du kan kle deg i litt hverdagslige, men pene og rene klær. Heng uansett fra deg lua eller capsen når du går inn, og unngå joggebuksa. 

Det hender at det er flere fra bedriften i rommet under intervjuet. Førsteinntrykk er viktig, så pass på å ha et fast håndtrykk til hver av dem og møt blikket til alle i rommet, også under intervjuet. Kanskje får du spørsmål om du vil ha kaffe eller vann. Vis at du setter pris på det og takk gjerne ja til dette. Kroppsspråk spiller også en viktig rolle under jobbintervjuet, da det kan påvirke hvordan du blir oppfattet. Vær bevisst hvordan du sitter på stolen, hvordan det du sier samsvarer med kroppsspråket ditt og lytt aktivt til intervjueren ved å nikke og smile anerkjennende.  Husk at det viktigste er å være ekte og komfortabel med ditt eget kroppsspråk. Det vil bidra til å skape et positivt førsteinntrykk og øke dine sjanser for å lykkes med intervjuet. 

Har du blitt bedt om å forberede en presentasjon av hvem du er, er det viktig at du har forberedt en pitch og holder deg innenfor tiden. Det gir en god start på intervjuet og et godt grunnlag for videre samtale og spørsmål. I beste fall bli arbeidsgiver overbevist om at du er den riktige allerede etter en god presentasjon.

De mest vanlige spørsmålene på intervju handler om deg og din kompetanse, og hvordan du kan bruke den i stillingen du søker. De kan også dreie seg om din motivasjon for jobben og arbeidsoppgavene, og om din kjennskap til bedriften og bransjen for øvrig. På nettet finner du mange eksempler på typiske spørsmål som stilles på intervju, gjør deg kjent med disse. 

Videre kan de være ute etter å kartlegge hvordan du tenker og jobber gjennom å stille såkalte atferdsmessige spørsmål. Slike spørsmål blir presentert som en case og du må vise hvordan du tenker og går frem i en tenkt situasjon. Det kan derfor være lurt i forberedelsen til intervjuet at du reflekterer over situasjoner du har vært oppi som beskriver hvordan du håndterer ulike situasjoner. Gjør deg kjent med hva som er typiske spørsmål og ta utgangspunkt i dette. Det kan for eksempel være en konflikt, en stressende situasjon, resultatoppnåelse eller en vanskelig arbeidsoppgave. Hvordan har du gått frem? Hvordan har du løst det? 

En annen kategori spørsmål er overraskende spørsmål. Med slike spørsmål er arbeidsgiver ute etter å se hvordan du håndterer og reflekterer over spørsmål som bryter med forventningene dine. Blir du stressa? Begynner du å le? Svarer du ut fra et faglig eller personlig ståsted? Tenker du deg om eller svarer spontant? Det er ikke noe fasitsvar for hvordan du bør håndtere det. Til syvende og sist handler mye om kjemi og din evne til å reflektere over spørsmålet.  

Dersom arbeidsgiver gir deg rom for å stille spørsmål, skal du takke ja til denne muligheten. Kanskje ønsker du å be om å få utdypet noe som ble sagt under intervjuet? Du kan også stille spørsmål som angår organisering av arbeidsplassen. Hvor mange jobber med tilsvarende oppgaver? Kan de fortelle hvordan en typisk arbeidsdag ser ut? Hvordan er arbeidsmiljøet? Andre spørsmål kan dreie seg om utviklingsmulighetene. Be dem fortelle hva de tenker som skal til for å lykkes i jobben. Hvordan støtter arbeidsgiver de ansattes faglige utvikling og læring? Endelig kan du be dem fortelle hva som er neste steg i prosessen og når du kan forvente å høre noe. 

Kan du fortelle oss litt om deg selv? 

Dette er et stort spørsmål, derfor får du gjerne fem-ti minutter til å svare på dette. For at det ikke skal skli ut bør du ha tenkt gjennom hva du skal si på forhånd. Trekk ut det som er mest relevant fra din CV og søknad og fortell litt om det. Skrev du oppgave om et relevant tema? Nevn det. Har du hatt en stilling/verv med relevante arbeidsoppgaver? Nevn det. Fremfor å trekke frem alle arbeidsplassene du har jobbet, kan du si at du har bred erfaring fra for eksempel kundeservice. Fortell om konkrete ting som du har lært fra ulik erfaring og legg vekt på ferdigheter som du tar med deg inn i ny jobb. Husk også å si kort om hvem og hvordan du er utenfor jobb. Man bruker mye tid sammen med kolleger så det å bli litt kjent utover det faglige kan være fint, men det skal ikke være hovedfokuset.

Hva er dine sterke sider? 

Å snakke om dine styrker under et jobbintervju er en viktig del av å presentere deg selv som en passende kandidat for stillingen. Før intervjuet bør du se på stillingsutlysningen og lage en liste over relevant kompetanse som du ønsker å fremheve. Plukk ut kompetanse fra studiet, ferdigheter og personlige egenskaper som matcher stillingsutlysningen og rollen du søker på.

For hver styrke du nevner bør du gi konkrete eksempler som illustrerer hvordan du har brukt denne styrken tidligere, og hvordan det har ført til positive resultater. En metode du kan bruke når du gir eksempler er STAR-metoden (Situation, Task, Action, Result). Beskriv hva som var situasjonen, oppgaven du ble gitt, handlingene du foretok og resultatene du oppnådde. Ikke vær redd for at eksemplene hentes fra studiene eller en erfaring som ikke er direkte relevant. Det som er viktig er at du viser at kompetansen gir en verdi for arbeidsgiver ved at den er overførbar til jobben du søker.

Hva er dine svake sider/forbedringsområder?

Vi har alle noe å jobbe med og ting vi kan bli bedre på. Ofte kan en egenskap fungere som en styrke i noen situasjoner, mens i andre vil den være en svakhet. Eventuelt kan for mye av den positive egenskapen, gi et negativt utslag. For eksempel kan det at man er grundig være en styrke, men er man for grundig kan det gå ut over effektiviteten. Når du får spørsmål om svake sider eller forbedringspotensialer bør du likevel ikke automatisk tenke at du skal svare ved å snu svakheten til noe positivt.   

Det som er viktig når man skal snakke om sine svake sider er refleksjonen du legger til grunn. Selvinnsikt er stikkordet her og det er dette arbeidsgiver kartlegger ved å stille dette spørsmålet. Vis selvinnsikt ved å reflektere over dine forbedringsområder og si noe om hva det betyr for deg. Hvordan påvirker det jobben du skal gjøre og har du konkrete eksempler på tiltak du har gjort for å håndtere svakheten. Refleksjoner som viser vilje og ønske om å utvikle seg og håndtere usikkerhet vil oppleves positivt.

Hvorfor vil du ha jobben?

Dette er noe du mest sannsynlig får spørsmål om, så prøv å ha et godt gjennomtenkt svar som viser at du har lyst på jobben. På bakgrunn av det du nå vet fra researchen du har gjort, fortell hva det er med jobben som gjør deg gira. Prøv å dekk inn flere aspekter. Stikkord kan være samfunnsansvar, utviklingen i selskapet, kompetanse, arbeidsoppgaver, fremtidstro, rolle i stillingen, kolleger, arbeidsmiljø. Man kan komme langt med å vise at man virkelig har lyst på jobben og et positivt kroppspråk er med og undertegner motivasjonen din. Arbeidsgiver blir tryggere på at du ønsker å bidra og har drivkraft til å lære, levere resultater og utvikle din kompetanse.

Har du vært i en konflikt?

Det er vanlig å få spørsmål som dreier seg om konflikthåndtering. Da kan det være verdt å reflektere rundt hva som er en konflikt. Hvis det ikke er klart definert av den som spør, kan du spørre. Er det for eksempel snakk om en konflikt på personlig eller saklig plan? Også her handler det som regel om å kunne vise en refleksjon. Forbered deg gjerne ved å tenke over om du har stått i en situasjon som oppleves konfliktfylt? Hvordan håndterte du det og hvilken erfaring sitter du igjen med? Lærte du noe av det?

Uansett hvor stor eller liten konflikten var må du passe deg for hvordan du omtaler den andre parten. Ikke snakk ned andre uansett hvor uenig du er, eller hvor dårlig du har blitt behandlet av den andre. Gjør man det kan arbeidsgiver bli usikker på hvordan du omtaler hen om dere skulle komme i konflikt en gang.

Private spørsmål

Det finnes spørsmål det ikke er lov til å stille på intervju. Disse fremkommer i arbeidsmiljøloven og er omtalt der for å forhindre diskriminering*. Spørsmål som gjelder seksuell orientering, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, religion, livssyn, graviditet, adopsjon, eller familieplanlegging er det ikke lov å spørre om. Arbeidsgiver kan heller ikke spørre om politisk syn, samlivsform, eller medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, med mindre det er saklig eller særlig relevant for stillingen du søker. 

Om du likevel er redd for at noen av disse temaene vil bli tatt opp, kan det være lurt å tenke over et svar som passer for deg. Tenk også på at om du får et slikt spørsmål, er det kanskje ikke der du ønsker å jobbe. 

*https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62#KAPITTEL_14

Lønn

Når du blir spurt om lønn under et jobbintervju, er det viktig å være forberedt og balansere ønsket om en konkret lønn med muligheten for å fremstå som fleksibel og åpen for diskusjon. Ofte kommer ikke lønn opp før senere i rekrutteringsprosessen, men om du får spørsmålet på intervju kan du gjerne si at du ønsker en konkurransedyktig lønn som gjenspeiler kompetansen og erfaringen som du har. Slik signaliserer du at du ønsker en rimelig kompensasjon, men er villig til å forhandle. Du kan også svare med å stille spørsmål tilbake. For eksempel kan du be de om å indikere om lønnsområdet de har i tankene for denne rollen. Som en forberedelse til intervjuet kan du forsøke å undersøke gjennomsnittslønnen for lignende stillinger i bransjen og på stedet der du søker jobb. Dersom du er medlem av en fagforening, vil de gjerne ha statistikk tilgjengelig for dette.

Stadig flere arbeidsgivere og rekrutteringsfirmaer bruker tester for å kartlegge jobbsøkere på områder som man mener er av betydning for trivsel og prestasjon i en jobb. De vanligste formene for arbeidspsykologiske tester er evne- og ferdighetstester, og personlighetstester. Testresultatene brukes først og fremst som et utgangspunkt for spørsmål man kan følge opp under intervjuet, og resultatene ses i sammenheng med det øvrige jobbintervjuet og referansesjekken. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan slike tester foregår og øve seg i forkant av jobbsøkingen. Les gjerne mer om testing i vår artikkel. 

Blir du bedt om å sende dokumentasjon, kontaktinformasjon til referanser, eller andre ting, bør du gjøre det så fort som mulig. Det er uansett alltid hyggelig dersom du sender en mail der du takker for et hyggelig intervju. La det være en kort og positiv mail der du er på tilbudssiden med tanke på å oversende mer informasjon eller være tilgjengelig for ytterligere spørsmål. Er det noe du ikke fikk sagt, og som du føler kan ha betydning for utfallet kan du si det i den samme e-posten. Husk alltid å kontakte referansene før du sender kontaktinformasjonen deres videre. På den måten gir du dem muligheten til å sette seg inn i stillingen du har søkt på.

Å håndtere intervjusituasjoner handler om trening. Vær derfor snill med deg selv. Ta deg tid til å reflektere over hvordan du synes det gikk etter et intervju, og prøv å ta lærdom av hvordan du håndterte situasjonen og svarte på spørsmålet. Kanskje ville du svart annerledes? Bruk da det du ville svart i forberedningen til neste gang du blir innkalt til intervju.
Helt til slutt: husk at du skal være fornøyd med å ha kommet til intervju! Det betyr at du er kvalifisert til stillingen og at søknaden din har pirret nysgjerrigheten til arbeidsgiver. Intervju er en treningssak. Gjør du gode refleksjoner og notater etter intervjuet og det ikke skulle gå veien denne gangen, så har du et enda bedre utgangspunkt til neste intervju. Lykke til!