Barnehagelærerutdanning, bachelorprogram, Grimstad

Studiet bygger på nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 § 3-2 annet ledd.

Barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder er en forskningsbasert utdanning der studentene kan utvikle solide kunnskaper og ferdigheter knyttet til utøvelsen av yrket. Studentene inngår i en danningsprosess der de arbeider med etiske og historiske perspektiver på egen profesjonsrolle og med kritiske perspektiv på barns oppvekst og samfunnsrollen til barnehagelærerprofesjonen. Pedagogisk ledelse er et gjennomgående tema i både teoristudiet og praksisstudiet, og det skal være en tydelig progresjon fra første til siste studieår. Et overordnet mål for utdanningen er at studentene skal utvikle seg fra å være studenter til å bli profesjonsutøvere med god barnehagefaglig handlingskompetanse og evne til analytisk refleksjon. Utdanningen legger globale, internasjonale og nasjonale perspektiver til grunn, herunder urfolksperspektivet og samisk kultur. Utdanningen skal fremme forståelse for menneskeverd, respekt og medvirkning.

Det legges vekt på forståelsen av økt mangfold i barnehagen og nødvendigheten av samarbeid og dialog med barns foresatte. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan en kan stimulere det enkelte barns evner og ta hensyn til ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Gjennom både praksis og teori skal studentene utvikle forståelse for verdien av barns helhetlige læring, og for barns deltakelse i kreative prosesser og i kultur- og naturopplevelser. Et av barnehagetradisjonens særtrekk er dens flerfaglighet.

Barnehagelærerutdanningens innhold er strukturert i seks kunnskapsområder, samt fordypning og bacheloroppgave. Innenfor kunnskapsområdene er fagemner, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis koplet sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Organiseringen i kunnskapsområder bidrar til en integrert og profesjonsrettet utdanning.

Barnehagelærerutdanningen bygger på kunnskapsbaser fra pedagogikk, norsk, samfunnsfag, matematikk, drama, forming, musikk, naturfag, fysisk fostring og religion, livssyn og etikk. Pedagogikk er et sentralt og sammenbindende fag, og har et særlig ansvar for helhet, progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen. Alle kunnskapsområder legger lik vekt på de yngste og de eldste barna i barnehagen.

Tema som skal vektlegges

Utdanningen skal gjennomgående ta hensyn til barnehagens rolle for barns danning. Studiet vil vektlegge bærekraft, mangfold og likeverd, barn med behov for særskilt omsorg og oppfølging og barns livsmestring og helse. Betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst, vil være gjennomgående tema i utdanningen.

Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå.

Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen og videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå.

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter
• har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser
• har bred kunnskap om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold
• har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale-, lese-, skrive- og matematikkferdigheter
• har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø
• skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg
• kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling
• kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn og forutsetninger
• kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring
• kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser
• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver
• kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid
• har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage
• kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

I hvert kunnskapsområde vil studenten møte varierte arbeidsformer. Undervisningen vil bli organisert som seminararbeid, forelesninger, selvstudium og deltakelse i prosjekt og utviklingsarbeid. Studenten får god trening i å arbeide selvstendig, sammen med andre i gruppe og i vurdering av eget og andres arbeid. Digitale verktøy tas også i bruk i utdanningen for å fremme studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Det stilles krav til at studentene kan jobbe sammen med andre medstudenter uavhengig av bakgrunn (kjønn, etnisitet, religion, alder og liknende).

Forventet studieinnsats – læringsmiljø

Arbeidsomfanget i et studieår er 1600-1800 timer. En stor del av studiet er organiserte læringsaktiviteter og foregår på campus og i praksisbarnehagene. Det forventes at studentene er engasjerte og deltar aktivt i slike læringsaktiviteter. Profesjonskompetansen utvikles gjennom øvinger, dialog og samhandling med faglærere, praksislærere og medstudenter. Aktiv deltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø mellom studentene, noe som er eksemplarisk for yrket de kvalifiserer seg for. Studiet legger også i stor grad opp til at studentene må arbeide selvstendig med ulike typer oppgaver og forberedelser, noe som kjennetegner den profesjonelle barnehagelærer. Gjennom studiet er studieinnsats, læringsmiljø og egen profesjonell utvikling helt sentralt.

Det er krav om minimum 70 prosent obligatorisk oppmøte til undervisning i alle emner i barnehagelærerutdanningen. Fravær utover 30 prosent kan innvilges ved særskilt tungtveiende grunner og dersom studenten kan dokumentere tilsvarende kunnskaper (kompensatorisk(e) arbeidskrav), jf. forskrift om studier og eksamen ved UiA § 41.3.

Vitenskapelig arbeid

I 6. semester skal studentene utarbeide en bacheloroppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode, samt ferdigheter i akademisk skriving.

Praksis

Praksis er en integrert del av utdanningen og er forankret i alle kunnskapsområder og fordypninger. Praksis skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Pedagogikkfagets ulike grunntema blir reflektert i praksis gjennom utdanningsløpet som en støtte for studentenes egenutvikling som profesjonsutøvere.

Studentene vil få erfaring med ulike sider av barnehagelæreryrket i et barnehagefelt preget av endring, mangfold og kompleksitet. Studentene vil få anledning til å være både deltakende, utforskende og observerende i pedagogisk arbeid i barnehagen. De vil få erfaring med arbeid med barn med ulike forutsetninger og behov og ulike aldersgrupper. Gjennom praksis skal det bli tydelig for studentene hva pedagogisk lederansvar innebærer. Progresjon knyttet til profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse er integrert i praksis.

Studentenes erfaringer og problemstillinger fra praksis i barnehagen integreres med teoretiske og faglige perspektiv i det enkelte kunnskapsområde. Dette skal bidra til å gi studentene både et erfarings- og et forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvelsen. Helhet og sammenheng i utdanningen forutsetter at alle parter samarbeider om utvikling, gjennomføring og vurdering av praksis.

Etter hver praksisperiode får studenten en individuell skriftlig vurdering. Vurderingen bygger på læringsutbyttebeskrivelsene og kjennetegn ved vurdering for den enkelte praksisperiode. For å sikre god progresjon i ledelse og praksis, bør studenten legge frem vurderingsrapportene for praksislærer ved starten av hver praksisperiode.

Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager. 95 dager gjennomføres ved UiA sine partnerbarnehager i Agder. 5 dager gjennomføres i grunnskolen i Agder, med fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Nærmere beskrivelse av innhold og progresjon i praksis finnes i emneplaner for praksis og på www.uia.no/praksisblu.

Studentene skal gjennom studiet møte varierte og eksemplariske vurderingsformer, i form av både underveis- og sluttvurdering. Vurderingsformene skal være tilpasset læringsutbytte og arbeidsformer i studiet.

Emnene vurderes etter karakterskalaen A-F. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Praksis må være bestått for å gå opp til eksamen i det enkelte kunnskapsområde/fordypning.

Emnebeskrivelser og undervisning legger til rette for internasjonalisering gjennom hele studieprogrammet. Dette omfatter tilrettelegging av et internasjonalt semester, studentutveksling, praksis i utlandet og integrering av globale og flerkulturelle perspektiver i studiet. Kunnskapsområdene skal også ha deler av pensum på engelsk.

Lærerutdanningene ved Universitetet i Agder har etablert et godt samarbeid med flere institusjoner i utlandet. Studenter ved barnehagelærerutdanningen kan i 5. semester utveksle til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. Studentene kan ta ulike emner rettet mot barn i barnehagealder, inkludert 2 ukers praksis.

Retningslinjer for å søke om delstudium i utlandet:

• Studenten må ha fullført minst 60 studiepoeng før utenlandsoppholdet.
• Studenten må oppfylle kravene til vertsuniversitet/høgskole.
• Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent av UiA.

Informasjon om partnerinstitusjoner og søknadsfrister, se http://www.uia.no/om-uia/fakultet/avdeling-for-laererutdanning/internasjonalisering

For å kunne starte på 2. studieår må praksis i 1. studieår være bestått.

For å kunne starte på 3. studieår må studentene ha fullført og bestått minimum 60 studiepoeng fra de to første studieårene. Barns utvikling, lek og læring (20 studiepoeng) skal inngå i disse. I tillegg må praksis fra 1. og 2. studieår være bestått. Praksisperioden i det enkelte semester må være bestått for å gjennomføre praksis i påfølgende semester.

Etter å ha fullført dette studiet kan man jobbe som barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer/leder i barnehagen. Som barnehagelærer har man også mulighet for å jobbe innenfor andre virksomheter rettet inn mot arbeid med barn.

Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogram i barnehagekunnskap og masterprogram i pedagogikk ved UiA. Med to år relevant praksis kvalifiserer utdanningen for opptak til UiAs masterprogram i ledelse med spesialisering i barnehageledelse.

Studiet kvalifiserer også for en rekke studier på mastergrads- og videreutdanningsnivå på andre høgskoler og universitet, både innen barnehagefag/-vitenskap og tverrfaglige fagområder.

Skikkethetsvurdering

Et vitnemål om barnehagelærerutdanning sertifiserer for å utøve barnehagelæreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurdering basert på forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd.

Universitetet skal vurdere om barnehagelærerstudenten er skikket for barnehagelæreryrket. Vurderingen foregår gjennom hele studiet og omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger.

Alle aktører i barnehagelærerutdanningen, både medstudenter, ansatte i praksisbarnehager og ansatte ved UiA har et ansvar i denne sammenheng. Studenter som viser liten egnethet til yrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få informasjon om dette. Alle involverte parter er forpliktet til å melde fra dersom de er bekymret for studenters skikkethet.

Politiattest

I henhold til forskrift om politiattest ved opptak til høyere utdanning fastsatt 16. mars 2001, skal alle studenter ved barnehagelærerutdanningen levere politiattest ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke delta i praksis. Politiattesten er gyldig i tre år.

Ansvarlig fakultet

Faglig ansvar for hvert kunnskapsområde, fordypning og bacheloroppgave er fordelt mellom fakultetene på følgende måte:

Fakultet for humaniora og pedagogikk:

• Barns utvikling, lek og læring
• Bacheloroppgave
• Småbarnspedagogikk
• Språk, litteratur og nye medier i barnehagen
• Samfunn, religion, livssyn og etikk

Fakultet for samfunnsvitenskap:

• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid
• Samfunnet og lokalmiljøet

Fakultet for teknologi og realfag:

• Språk, tekst og matematikk

Fakultet for kunstfag:

• Kunst, kultur og kreativitet
• Forming
• Kreativitet og kunstfaglig utviklingsarbeid

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:

• Natur, helse og bevegelse
• Utefag
• Mat og måltid i barnehagen