Du er nå på UiAs gamle nettsider. Informasjonen du finner her kan være utdatert.
| 1. sem | HEL100-2 Folkehelsearbeid - begrepsavklaring og verdigrunnlag 10 sp | ERN137-1 Introduksjon til samfunnsrettet ernæringsarbeid 10 sp | HEL102-2 Folkehelseutfordringer 10 sp | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2. sem | HEL103-1 Folkehelserettet planleggings- og prosjektarbeid 10 sp | IDR116-1 Treningsfaglig basisemne med fokus på hverdagsaktivitet 10 sp | HEL104-1 Helsekommunikasjon 10 sp | |||||||||
| 3. sem |
Bredde start høst 2025
|
|||||||||||
| 4. sem | ||||||||||||
| 5. sem | ME-200-1 Innføring i vitenskapelig metode og statistikk 10 sp | HEL203-1 Folkehelsearbeid i praksis 10 sp | IDR206-1 Fysisk aktivitet og helse 10 sp | |||||||||
| 6. sem | HEL206-1 Levevaner og helseatferd på individ-, gruppe- og befolkningsnivå 15 sp | HEL207-1 Bacheloroppgave i folkehelsearbeid 15 sp | ||||||||||
Etter fullført studium skal studenten:
Kunnskap
• ha kjennskap til hva et systematisk, bærekraftig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer, herunder sentrale begreper, lovverk og føringer
• ha kunnskap om sentrale folkehelseutfordringer samt relevante målgrupper og arenaer for folkehelsearbeidet
• ha bred kunnskap om determinanter som påvirker befolkningens helse og livskvalitet generelt, og kunnskap om kartlegging av folkehelsen i befolkningen
• ha kunnskap om folkehelseforvaltning og folkehelsearbeid som et disiplin- og sektorovergripende fagfelt
• ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor folkehelsearbeid
• ha kunnskap om sosial ulikhet i helse og tiltak for utjevning
• ha kunnskap om sammenhengen mellom miljø, bærekraftig utvikling, helse og livskvalitet, inkludert betydningen av nærmiljø, og ulike samfunnsforhold
Ferdigheter
• kunne anvende relevante verktøy, kommunisere med og veilede grupper til atferdsendring
• kunne definere, planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak og beherske samarbeid og prosjektarbeid innen kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse
• kunne anvende fagkunnskap i faglige diskusjoner og utviklingsarbeid, muntlig og skriftlig, samt kunne anvende grunnleggende vitenskapelige metoder og arbeidsformer i folkehelsearbeid
• kunne anvende sentrale begreper relatert til folkehelse og følge opp føringer i relevante styringsdokumenter for å treffe begrunnede valg i praktisk folkehelsearbeid
• kunne kritisk reflektere, muntlig og skriftlig, over egen praksis i folkehelsearbeid, og justere denne under veiledning
Generell kompetanse
• ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i folkehelse, samt kunne reflektere over egen rolle i faglig veiledning og kommunikasjon • ha evne til kritisk refleksjon i egen profesjonelle rolle og utøvelse av denne i forhold til skikkethet i folkehelsearbeid
• kunne kritisk vurdere og holde seg oppdatert på forskningsbasert kunnskap innenfor fagområdet og kunne fordype seg i en relevant folkehelsetematikk basert på tilgjengelig vitenskapelig og praksisnær dokumentasjon
• kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser i folkehelsearbeid samt ha innsikt i betydningen av brukermedvirkning i folkehelsearbeid.
I tillegg skal studentene ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med valgt breddeenhet.
Studieplanen tar utgangspunkt i de nasjonale kjernekompetanseområdene for bachelorprogram som omhandler folkehelsearbeid (utarbeidet av Norsk nettverk for utdanning og forskning innen helsefremming (https://helsefremmingsnettverket.no/)), samt gjeldende lover og føringer som for eksempel folkehelseloven fra 2011 og relevante stortingsmeldinger.
Følgende undervisnings- og læringsformer benyttes i studiet: Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, litteraturstudier, veiledning, ekskursjoner og arbeid med presentasjons-, prosjekt-, semester og bacheloroppgaver. Undervisnings- og læringsformene er videre praksis, seminargrupper, arbeid i datalaboratorie, laboratorieundervisning, praktisk feltbasert undervisning og dialogbasert undervisning. Noen emner er hovedsakelig digitalt baserte. Undervisnings- og læringsformer kan variere med valgt breddeenhet og under utveksling.
Flere emner har krav om deltakelse i obligatorisk undervisning. Det vil fremgå av semesterplanen i de respektive emnene hvilke timer og oppgaver som er obligatoriske. For øvrig vises det til universitetets "Retningslinjer for obligatorisk undervisning".
Det legges til rette for utveksling i tredje og/ eller fjerde semester ved en av universitetets mange samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Et opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gir muligheter til å fordype seg i tema og emner utover emnetilbudet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Utenlandsopphold gir også en tilleggsdimensjon i form av møter med andre språk og kulturer i en faglig sammenheng.
Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom programmene Nordplus og Erasmus og ellers i Europa, samt i Australia og New Zealand. Det henvises for øvrig til fakultetets nettsider og Internasjonalt kontor for detaljert informasjon.
Undervisningsspråk i programmet er norsk.
Undervisningsspråk under utveksling avhenger av valgt studiested.
180
Heltid
Kristiansand
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap