Om School-In

School-In er bygd på resultatene av et innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, Universitetet i Agder og kommunene Iveland, Lillesand, Kristiansand og Vennesla. Hensikten med prosjektet var å finne svar på en felles utfordring om at tiltak og reformer virker forskjellig i ulike skoler på ulike steder (OECD 2015).

De fire kommunene har i flere år samarbeidet om satsingen Inkluderende Læringsmiljø (2013-2019). Satsingen handler om en utviklingsprosess med fokus på ny forskning om inkludering, og kapasitetsbygging for å få til en endring (Bandura 1997; Roland 2015). Som et forsterkingstiltak til satsingen har kommunene gått sammen med Universitetet i Agder om et forskningsprosjekt School- In. Forskningsprosjektet ble gjennomført i 2017-2020. Formål med innovasjon School-In var å utvikle forskningsbaserte arbeidsmåter, for eksempel Mental Mapping Respons metoden (se mer her), som skoleledelse og personalet kan anvende for å endre å arbeide konkret og skolebasert med inkludering.

School-In har brukt funn fra prosjektet Lærende regioner (Norges Forskningsråd), som viser at skolekultur utvikles gjennom skolens relasjon til lokalmiljøets forventninger (Midtsundstad & Langfeldt, 2020). Prosjektet har satt søkelys på forventninger betydning for inkluderende læringsmiljø og endring av skolekultur.

Internasjonal forskning peker på viktigheten av å utvikle skolens kollektive kapasitet for inkludering som betyr å utvikle en skole-, distrikts- og nasjonalkultur for å ta felles ansvar for alle elevers læring (Fullan, 2010). Skolekultur blir sett på som en av de viktigste faktorene når man skal heve skolens kvalitet (Schoen & Teddlie, 2008), men internasjonal forskning sier lite om hvordan den utvikles lokalt på grunnlag av forventninger.

School-In har utviklet ny kunnskap om hvordan skolekulturen utvikles som en konsekvens av skolens justering etter lokale forventninger og har betydning for skolens inkluderende praksis og resultater (Kvalsund, et.al.; 2009; Horrigmo, 2015; Cresswell, 2015; Horrigmo & Midtsundstad, u.u). Skolens forbindelse til lokalmiljøet kan dermed bevisstgjøres for å forløse skolens potensiale for utvikling. Ved å avdekke og sammenligne skoleorganisasjoners forventningsstrukturer har forskningen gitt svar på hvordan skolekulturen etableres og kan endres. Forventningsstrukturer som begrep beskriver et system av forventninger på forskjellig nivå, i og utenfor skolen som har betydning for skolekulturen. Forskning viser at lærere senker sine forventninger til ulike grupper elever, og at skolen på systemnivå tar ulikt ansvar for elevers læring og kan skape hindringer for inkludering (Diamond, et.al., 2004). Personalet i skolene har blitt invitert til å diskutere kartleggingen av egen skole, og bidra til å endre inkluderingens muligheter på systemnivå. Personalet har vært sterkt medvirkende i innovasjonen, noe som er unikt i internasjonal forskning der forklaringen på utviklingsprosjekter uten effekt, ofte tillegges lærernes uvilje (Stoll, et.al, 2006, Hargreaves, 2002).

School-In har utviklet ny kunnskap om inkluderende fellesskap med metoder og arbeidsmåter som har som mål å endre forventninger som kan gi synergieffekter i skoleorganisasjonen og i lokalmiljøet. Universitetet har et forskerteam som har deltatt i prosjektet Lærende regioner og det tyske skoleutviklingsprogrammet ‘SINUS an Grundschulen’ (Fischer & Rieck, 2014). Organiseringen av prosjektet har bygd på etablerte strukturer for samarbeid som har gitt gode muligheter for spredning av resultater som kom fram underveis og til videre realisering som på denne nettsiden.