Nordisk språk og litteratur, bachelorprogram

Generell studiekompetanse.

Innpassingsopptak:

For å få innpassing til 2. studieår i bachelorprogrammet må følgende krav være oppfylt:

Bestått årsstudium i nordisk språk eller litteratur der følgende inngår:

• 30 sp språklige emner, der minimum 10 sp skal være innenfor norsk/nordisk grammatikk/språkstruktur.
• 30 sp litterære emner innenfor norsk/nordisk litteratur.

Studentene skal beherske og være prøvd i begge de norske målformene.

Studieprogrammet gir innføring og fordypning i norsk og nordisk språk og litteratur, i både fortid og nåtid. Det gir innsikt i relevante teorier om tekstlige, språklige og litterære uttrykk, og kunnskap om og forståelse av sammenhenger mellom språk, litteratur og samfunn. Med dette som grunnlag skal en bli i stand til både å utforske ei faglig problemstilling og til å formidle fag i relevante yrkessammenhenger. Det er et mål at studentene utvikler et personlig og reflektert forhold til nordiskfaget, dets problemstillinger og egenart.

Studiet er et bachelorprogram med fordypningsenhet. En fordypningsenhet skal bestå av minst 80 studiepoeng, hvorav minst 20 må være på påbyggingsnivå (nivå 2). Det skal dessuten inngå en bacheloroppgave på minst 10 poeng i fordypningsenheten. Studieprogrammet i nordisk språk og litteratur har en oppbygging der fordypningsenheten utgjør 85 studiepoeng. På nivå 1 (førsteåret) skal minimum 30 poeng være avlagt i språklige emner og minimum 30 poeng i litterære. Videre inngår minst ett emne på påbyggingsnivå (nivå 2) på 15 poeng, og en bacheloroppgave på 10 poeng.

I fordypninga på nivå 1 inngår seks emner. Disse ligger i det første året i studieprogrammet, og er identisk med årsstudiet i nordisk.

I det andre året ligger programmets påbyggingsdel (nivå 2), som gir rom for spesialisering og fordypning innenfor faget. Følgende påbyggingsemner inngår her:

- NO-209 Litteraturteori og tekstanalyse eller NO-218 Språk i Norden

- NO-211 Bacheloroppgave

Breddeenhet/valg i 3. studieår

Som breddeenhet velger studentene mellom en rekke relevante årsstudier og emnegrupper. Man velger enten årsstudium (60 sp), 2 emnesamlinger à 30 sp, eller én emnesamling på 30 sp og 30 sp fritt valgte emner. Dersom en tar sikte på læreryrket, bør en velge et skolefag som breddeenhet i 3. studieår.

Bærekraftskompetanse:

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende bærekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

• Det er mulig å ta begge påbyggingsemnene i 3. semester.
• Det kan etter avtale være mulig å ta 5. og 6. semester før 3. og 4. semester.
• Alle varianter av Examen facultatum (EX-102, EX-104, EX-105) godkjennes, men EX-102 Examen facultatum humanioravariant anbefales.

Kunnskap

Etter fullført studium skal kandidaten ha

• brei kunnskap om norsk og nordisk språk og litteratur

• innsikt i teorier om tekstlige, språklige og litterære uttrykk

• kunnskap om og forståelse av sammenhenger mellom språk, litteratur og samfunn, både i historisk og i nåtidig perspektiv

• kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i faget, og være i stand til å oppdatere seg innenfor dette

Ferdigheter

Etter fullført studium skal kandidaten kunne

• analysere språklige og litterære uttrykk

• reflektere over språklige og litterære uttrykksformer i et breit kulturelt perspektiv, i både fortid og nåtid

• gi uttrykk for et personlig og reflektert forhold til norsk og nordisk språk og litteratur

• utforske ei faglig problemstilling, og være i stand til å planlegge og gjennomføre mindre forsknings- og utviklingsarbeid innen faget

• gi uttrykk for og formidle sine faglige innsikter, muntlig og skriftlig, og beherske begge de to norske målformene

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal kandidaten

• ha innsikt i problemstillinger som er relevante for nordiskfaget

• kunne reflektere over nordiskfagets plass i samfunnet og sin egen oppfatning av og tilnærming til det

• kunne forholde seg reflektert til og utveksle synspunkt på faget, dets egenart og sentrale problemstillinger

• kunne bruke og formidle sin faglige kunnskap og innsikt i relevante yrkessammenhenger

Kandidaten skal også ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med valgt breddeenhet.

Vurderingsformene er varierte og følger blant annet av at nordiskfaget er både et skriftlig og et muntlig fag. For vurderingsformer i de enkelte emnene, se emnebeskrivelsene og utfyllende informasjon gitt ved semesterstart.

Det knytter seg et målformkrav til emnene på førsteåret, på den måten at de skriftlige eksamenene skal skrives på en nærmere angitt målform (bokmål eller nynorsk), se emnebeskrivelsene. Det er ikke mulig å søke fritak fra dette målformkravet.

Innholdet i bachelorprogrammet er primært norsk og nordisk språk og litteratur, undervisningsspråket er norsk, og pensumlitteraturen er i hovedsak på norsk, dansk og svensk. Samtidig speiler undervisninga også at forskinga på nordisk språk og litteratur har internasjonale impulser og perspektiv, noe som blir tydeligere på emna på påbyggingsnivået (nivå 2). De enkelte emna på bachelorstudiet er dessuten åpne for og har deltakelse av utenlandske studenter.

Det legges til rette for utveksling. Merk likevel anbefalinga om å ta skolefag dersom man tenker å bli lærer. Utvekslingsoppholdet kan etter nærmere avtale tas i 3. og 4. semester – fortrinnsvis i et av de nordiske landa. I 5. og/eller 6. semester er det lagt til rette for at man også kan reise til andre land. For mer informasjon om utvekslingsmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling.